Diary for Ut på eventur


Leaving Melbourne

1900-01-01

As a good old cliche, it's terrible to say goodbye when you're had a great time. But all good things come to an end, as well for our Aussie adventure.

We had been great organising all stuff we had to organise, such as moving out, selling stuff, handing in final paper, leaving jobs, leaving kiny etc. But all the good organising in the world can't keep a pregnant lady away from worrying, stressing and crying. So I did.

Not a big deal, just my hormones playing up. We've had a wonderful time her i Australia, made some great friends and experienced tons of valuable lessons. Of course, the masters degree was the main reason we came, but the outcome of our stay has been more on the personal level. For all three of us as individs and as a family. Life here has been hard some times, but as well very easy going so it's hard to imagine a life back home in Norway again.

The last weeks in Melbourne was used ot good byes and farewells, and a little bit of seight seing as well. Aurora really wanted ot take the big Ferris Wheel at Birrung Marr and the pussy I am have made excuses every time. But I finally went and as the pictures show I'm scared as hell. (And for all the other pictures featuring the lovely pregnant lady; I'm sorry to say at this stage in my adult life I have never been more sober and I've never looked more like a drugged up junkie. It has to bee the hormones again)

As the real party people we are, our last day in Melbs we attended two parties! First Ava (Aurora's ballet friend) 4 years old party with Fairy Twinkle Toes and then a dinner party with our dear Aunty Hildy, Tone, Joel and Caz.

To all out Ozzy friends: we love you and hope to see you again some time - either in Oz or somewhere else in the world. Norway can be a good option as well!


Leaving Melbourne

1900-01-01 to 2009-05-31

As a good old cliche, it's terrible to say goodbye when you're had a great time. But all good things come to an end, as well for our Aussie adventure.We had been great organising all stuff we had to organise, such as moving out, selling stuff, handing in final paper, leaving jobs, leaving kiny etc. But all the good organising in the world can't keep a pregnant lady away from worrying, stressing and crying. So I did.Not a big deal, just my hormones playing up. We've had a wonderful time her i Australia, made some great friends and experienced tons of valuable lessons. Of course, the masters degree was the main reason we came, but the outcome of our stay has been more on the personal level. For all three of us as individs and as a family. Life here has been hard some times, but as well very easy going so it's hard to imagine a life back home in Norway again.The last weeks in Melbourne was used ot good byes and farewells, and a little bit of seight seing as well. Aurora really wanted ot take the big Ferris Wheel at Birrung Marr and the pussy I am have made excuses every time. But I finally went and as the pictures show I'm scared as hell. (And for all the other pictures featuring the lovely pregnant lady; I'm sorry to say at this stage in my adult life I have never been more sober and I've never looked more like a drugged up junkie. It has to bee the hormones again)As the party people we are, our last day in Melbs we attended two parties! First Ava (Aurora's ballet friend) 4 years old party with Fairy Twinkle Toes and then a dinner party with our dear Aunty Hildy, Tone, Joel and Caz.To all out Ozzy friends: we love you and hope to see you again some time - either in Oz or somewhere else in the world. Norway can be a good option as well!


Skulle starta aa skrive noe vettugt

2007-12-07

Ja, naa var det startskudd for denne herlige bloggen som skulle fortelle dere om hvordan vi har det.

Kjernefamilien paa tur med altfor mye bagasje til aa kunne kalle seg backpakkere. Men vi har hvertfall kommet trygt frem til Vietnam. All bagasje har vi ogsaa faatt, kommet oss videre til Dalat fra Mui Ne (som var et ganske resort preget rikmannsstradsted). Her oppi fjellene har vi klart oss gjennom en helvetes natt, som vi tilpragte i et spennende hus som jeg skal laste opp bilder fra (bare jeg kommer til en internett sjappe som ikke har computere fra 1992). Her fikk vi hvertfall et rom som var knallkult, men som var saa forjaevli aa sove i grunnet kulde og vete (sier man set / naar noe er vaatt - omtaler man det som vete, faen finner ikke sporsmaalstegn).

Vi er hverfall glade i hverandre enda og opplever mye moro, men jeg maa skrive mer i morgen merker jeg


Bilder paa plass!

2007-12-07

Ja, jeg skulle skrive mer skroyt jeg paa meg, men det jeg har gjort er aa slenge opp bilder. Jeg har skrevet under paa enkelte bilder saa det er vel bedre.

Naa kan dere se og faa et bilde av hvordan vi har det.. Henrik og Aurora er naa paa lekeplassen borti gata, mens jeg har sitti her i 2 timer og lasta opp bilder. Fyttekatteskratta for en latterlig treig linje.

Men det meste er jo treigt her og jeg kan ha godt av aa ta ting litt mer med ro....


Aurora har blitt buddhist

2007-12-09 to 2007-12-10

Tilr tross for sine ikke-tronede foreldre har Aurora en dragning mot aandelig foede.

Ikke saa rart aa bli facinert av buddhismen i dette landet, med all rokelsen, figurene, fargene, frukten og ikke minst statuene. Alle steder vi kommer inn i har smaa templer i perfekt Gullis storrelse saa hun er kjapt ned paa huk for aa sjekke ut utvalget.

I gaar var vi paa et meditasjonssenter som ligger vakkert til litt utenfor Dalat. Inne i tempelet staar en munk og slaar paa en gogong og rokelsen gjor at man blir litt bedovet. Det var mange mennesker der, de kommer langveisfra for aa meditere og be. Saa inne i tempelet sitter ogsaa en liten jente med rokelse og ber som bare rakkern. Gullis synes dette tydeligvis er facinerende, men jeg faar ikke med deg hva som skjer da jeg overlater meditasjon til far og datter. Etter at jeg har tatt meg en tur faar jeg med meg at det er skikkelig oppstandelse like utenfor tempelet. Mange menenkser hoyer og roper, paa en gald maate. De knipser i fotoapperat og filmer opptrinnet. Da jeg kommer naermere skjonner jeg at Aruora og den andre jenta er Centre of attencion. Det er omtrent 40 mennesker som skriker og skraaler og smaajentene poserer som bare det. De har tydeligvis funnet tonen inni tempelet. Henrik forteller at den andre jenta viste Aurora hvordan hun skulle be og det hadde fort til mye moro. Tilogmed munken med gogongen hadde brast i latter. Saa jentene bonda og ble skikkelige venninner. Top Model Friends faktisk.


Saigon-Mekong Delta-Phnom Pehn

2007-12-10 to 2007-12-17

Hallo,

Etter nesten en time for aa prove aa laste ned noen skarve bilder og saa tomt for batteri i kameraet og ingen bilder uploaded, grrrrrr knuse!!!

Jada, vi har det bra. Etter mange laange baat og bussturer er vi naa i Phnom Pehn. Men forst litt om Saigon. En fasinerende by med et yrende liv og kokende trafikk. Med et folketall paa rundt 8 millioner og ca. 4 millioner motorsykler og scootere blir det jo litt trangt om plassen. Er det plass til en scooter et sted i gata saa er det en der. Man kan glemme aa vente med aa krysse gata til det blir saa kalt `" klart " for det blir det aldri. Bare aa steppe i vei aa haape paa det beste. Det gikk jo fint, bare at de skifta side aa nesten kjore deg ned paa, fra forran til bak, spennende. 

Vi hadde fine dager i Saigon paa et "helt greit`" guesthouse (gjestehus) i backpacker-omraadet i byen. Riktignok maatte vi litt bort fra gata vaar for aa finne de mere lokale spisestedene (uten pizza og burger paa menyen) men rommet var rimelig (12 usd natta) og reint innenfor rimelighetene.  Karianne og jeg ville begge oppleve de utgravde (Khu Chi) tunnellene utenfor  byen og valgte aa melde oss paa en guidet tur hver vaar dag. Dette for aa spare Aurora for nok en kjedelig dag paa buss uten lek aa morro. Karianne var paa tur forst og Aurora og jeg brukte dagen paa en fornoyelsespark istede. Det var kombinert dyrepark, tivoli og blomsterpark. Karusellene var det som falt mest i smak i tillegg til motet med elefanter og aper. Aurora kjorte helikopterkarusell helt alene ( ja de maatte faktisk sette paa strommen kun for henne) og var stolt som tre til fire haner.

Tunnellene fikk jeg altsaa oppleve dagen etter. Trange kanaler dypt nede i bakken som fungerte som gjemmesteder for soldater og sivile under krigen. Etterhvert utviklet det seg og de gravde ut oppholdsrom, soverom, kjokken, sykestuer, undervisningsrom o.s.v. Et samfunn gikk under jorden og allt foregikk der. Det var utrolig interessant aa se hvilken finurlig kreativitet som hadde funnet sted der, for aa si det enkelt.... Omraadet ble bombet og brent vekk men mye av tunnellene bestod.

Etter 4 dager i Saigon var det faktisk litt vemodig aa reise derfra. Jeg har heldigvis en avtale med Aurora om at vi skal ta en ol der sammen om noen aar.

Nok en gang ble det laang busstur ut av Saigon.

Men naa stenger internettsjappa, saa jeg skriver mer siden..........hej daa 


Mekong Deltaet

2007-12-14 to 2007-12-16

Jeg hadde en dragning mot denne Mekong Elva. Veit ikek hvorfor, har sikkert ubevisst faatt med meg farytales om The Mighty Mekong og annen propoganda. Det er nok noen filmer som har spilt inn her. Mekong elva er hevrtfall lang og helt sikkert mektig. Det gaar gjennom tre land: Laos, Kambodsja og Vietnam. det har spilt stor rolle inn for befolkningen ehr i flere hudre og sikekrt tusen aar. De kan baade fiske og vaske klaer i denen elva og det har hjulpet godt med i alle aara med kolonisering og krig. De er jo ogsaa fryktelig glad i ris her i disse landene og ris dyrkes det mye av siden elva er saa hoy saa de kan vasse i vann. Dette blir det bra ris av kan dere skjonne.

Nok Opplysnings blog. Ikke kan jeg stort mere heller.

Vi ville hvertfall ha noen dager her nede i syd Viet, Mekong deltaet er omraadet rundt Mekong elva helt syd. Tidligere tilhoerte dette omraadet Kambodsja, men etter Siem krigen kapra Vieterne dette fra Khmer folket og det er de enda bitre paa. Nei, jaggu her ble det litt opplysningsblog igjen gitt.

Fra Saigon kan man hvertfall kjope pakker med Mekong turer. 1 -2-3 dager eller 1 uke. Vi tok 3 dager med slutt i Pnomh Penh, Kambodsja. Da vi kjopte pakka fikk vi se bilder av flotte busser og hoteller vi skulle bo paa. Reiseoperatoerenene hva de gjor med "skrivefeil" og misforstaaelser. Det er jo ikke saan at du kommer tilbake og klager for aa faa penga igjen. Vi betalte 35 US dollar for 3 dager med reise og overnatting. Man kan ikke forvente seg 5 stjerners hotell da. Uansett hadde vi 3 dager med MYE reise, mange timer paa buss og baat. Saa selvsagt mye av den lokale naeringen, saan som honningfarm, kokosgodterifabrikk, risvinslaging, flytende marked og sikkert mye mer som jeg ikke husker.

Dere kan se paa bildene saa kan dere se hvordan folk bor paa hus oppaa vannet og loker rundt m,ed baat som fremkomstmiddel.


Siste kveld i Pnomh Penh

2007-12-18

Litt vemodig blir det aa reise herfra ogsaa, foler at vi har for liten tid paa hvert sted saa det maa vi begynne aa gjoere noe med.

Her, i hovedstaden til Kambodsja er det ganske turistifisert med vestlig innflytelse, men veldig hyggelig. Kan betale baade i US dollar og den lokale valutaen Riel. Billig er det uansett. Vi bor ganske lukserost, med baade AC og eget kjoleskap. ACn har gjort at jeg er blitt litt hoysnueaktig, men det er smaaplukk.

Det er en selvfolgelig aa faa med seg Killing Fields of Chaung Ek naar man er her. Det var her Pol Pots menn tok livet av flere tusen mennesker som ikke samsvarte med hans politiske syn paa slutten av syttitallet. Over 8000 hodeskaller er samlet i et minnesmerke sammen med autentiske massegraver og informasjonsskilt. Veldig tankevekkende og bevegende, men samtidig et fredfylt sted.

Vi har ogssa brukt pruteegenskapene vaare paa det russiske markedet, kjopt litt filmer og litt klesskift. Hadde ikke med oss saa mye klaer, saa vi har fyllt opp litt med ekte merkeklaer med fantastisk kvalitet.

Aurora og jeg traff en nordmann i gaar kveld, han driver et guesthouse her med restaurant. Saa Aurora er blitt litt kjeledegge og leker masse med jentene som jobber her. Mor og far kan drikke en ol i varmen mens Aurora leker og koser seg. Det er moro at hun er tygg paa disse jentene for hun har for det meste frest naar noen voksne tar i henne og vil leke. I kveld gikk strommen saa det har vaert bekmorkt med stearinlys, saant er ekstra spennende.

Jeg gikk en tur paa nasjonalmuseet i dag, mens de andre var i svommebasseng. Khmer kunst er imponerende og det gjor neste stopp enda mer spennende: for vi skal selvsagt .til Angkor Wat i morgen. Fikk bare plass paa bussen som gaar klokka 7.30, saa derfor bor vi vel hjem og pakke snart.


Jepp

2007-12-20

Naa blir jeg klikka. Jeg hater denne elendige ustabile drittelektroniske totalskiten. Etter alt dette og saa bare stopper det opp og tre bilder to av samme lastes ned. Er det meg eller.....? Er vel det.

Vi er i Siem Reap naa som jeg skulle fortsette aa skrive om reisen til Phnom Pehn. Uansett, vi har det fortsatt fint og har i dag vaert og sett litt paa noe tempelgreier som er av gammel aargang. Neida, det var imponerende saa det holdt. Angkor wat tempelet var kanskje ikke som jeg hadde forestilt meg, men det er det jo lite som er. Saa utrolig mye steinmateriale paa et lite omraadet som ikke har sluppet unna en kunstners haand, har jeg selvsagt aldri sett. Om du hadde funnet  en liten stein paa bakken der, saa ville  det nok ved naermere ettersyn vaert bitte bitte smaa detaljerte tegninger (risset inn) pa den ogsaa.

I morgen skal vi se mer aa skrive mer ogsaa.


Angkor

2007-12-21

I dag har vi hatt en slapp dag. Ved en mirakel som vi alle til klokken 8.30 dag, det gjorde godt! Auroa koser seg max paa Yellow Guesthouse som vi naa bor paa. Hun leker masse med gutta som jobber her og der gjor at vi voksne slapper av ogsaa.

Vi har en egen sjaafor, Mab som kjoerer og henter oss i tuk tuken sin. Aurora kysser han paa begge kinn nar hun ser han og naar vi forlater han. Sott.

Hvertfall dro vi til Angkor Thom i dag, saa paa mer imponerende byggverk. Dette tempelet var nok mer imponerende enn det mer kjente Angkor Wat. Man mister nesten pusten av begeistring for hva mennesker har klart aa skape. Aurora synes det er mest moro aa hoppe fra stein til stein og leke i tempelruinene. Skal laste opp bilder naar kamaeraet er oppladet igjen. Etterpaa dro vi til en annet tempel som er gjenngrodd av traer og rotter. Wow, hva naturen kan gjore! Dette er selvsagt ogsaa litt mer goy aa skjonne naar det er bilder som kan vise hva jeg snakker om....

Uansett har vi naa gjort oss ferdige med Angor templene, selv om vi kunne lett vaert her i mange flere dager og sett enda mer, men hverken Gullis eller vi synes det er tipp topp aa gaa rundt i gamle ruiner i solsteika.

I morgen tidlig setter vi oss i en taxi som skal ta oss til grensa til Thailand, saa maa vi kjoere tuk tuk til grensa, gaa over for saa aa sette oss i en tuk tuk igjen, som kan ta oss til buss stasjonen som igjen kan ta oss til Bangkok. Regner med aa vare fremme i Bangkok rundt klokka 19 dersom alt gaar som smurt. Det gjor det  selvsagt.


Endelig slappe av.....

2007-12-24 to 2007-12-25

Hei igjen,

 

Vi valgte altsaa feil da vi ikke tok fly fra Siem Reap til Bangkok. En helvetes tur blei det. Nesten fire timer i taxi foerst,  pa en sliten, i beste fall, anleggsvei. Vi satt aa hoppa opp og ned i setet mens vi holdt pusten av spenning. Det vil helst gaa godt. Etter hasardios ferd kom vi fram til grensa . Godt aa komme ut av bilen men nye strabaser ventet. Minst 20 kg for mye aa baere paa pluss en overtrott Aurora  og indere forran oss i passkontrollen som viste seg aa vaere uonsket, naermest, i Thailand. Over en time aa komme seg i gjennom. Selvsagt hadde far litt daarlig mage. Vi greide aa imigrere Thailand og kom oss med en rutebuss til Bangkok. Det ble seine kvelden for vi naadde byen og vi hoppa inn i naermeste taxi og rett paa naermeste hotell. Slitne og lei av reising, ble det taxi til Hua Hin dagen etter, hvor jeg naa sitter aa skriver paa forste juledag, som den kalles.....

Vi har saa langt hatt nydelige strandager med mye sol og pils og deilig. Aurora koser seg med masse bading og is. Pappa la igjen alle de norske DvD ene hennes paa bussen til Bangkok, selvsagt, saa naa gaar det paa engelsk TV titting, buhu.

God jul!!   


Beachlife

2007-12-26

Hua Hin er slettes ikke verst, selv om det er en by uten noe saerlig sjel. Byen kunne vaert hvor som helst i verden, kan minne ganske mye om Kanarioyene.

VELDIG hyggelig for alle oss aa moete Onkel Martin og Mimmi. Snakk om gjennsynsglede da Gullis saa onkelen og tanta si. Det var grisefett.

Vi har leid hus i en norsk koloni som ligger langt oppi fjellene Skutere foerer oss in til byen og stranda og ja mamma - vi kjorer forsiktig! Huset er tipp topp, skikkelig luksus egentlig. 3 soverom, 2 bad, stort kjokken og stue. Uteplass og2  felles svommebassengm et for Gullis og ett for oss voksne. Har ikke hengt saa mye der for stranda er kjempefin og temperaturen ogsaa. Vi har naa funnet en rolig del av stranda som ikke har ssa manga skandinavere i omegn og der kan vi faa mat, deilig drikke og massasjer.  Vi lever en slakt liv, med lange frokoster og er paa stranda til det blir morkt.

Aurora har et helt urytmisk sovemosnter, og er med paa restaurant til seint. Noenganger sovner hun paa skuldra tl far, andre ganger i tuk tuken paa vei hjem. Vi har delt oss litt opp og faat vaert paa noenbyturer ogsaa. Ikke saa spennende byliv igrunn, mange "vertinner" rundt omkring, men den kvelden jeg pg ungdommen var ute var paa jualften. Da havnet vi paa Hilton Hotell for Mimmi skulle ha seg en Strawberry Daquiri. Der var det et herlig danseband fra Filipinene som spilte "you raise me up" osv. Litt senere paa kvelden motte vi igjen bandet og ble da selvsagt best freinds og havna videre paa byen med de. Det var moro, men dagen etter var ikek fullt saa moro.

Julekvelden ble tatt paa restaurant der vi spiste deilig mat som hverken var lutefisk eller svineribbe.


Aurora fikk moete prinsesser

2007-12-27

Karianne vil alltid paa dragshow. Ikke alltid like moro for andre, men Martin og Mimmi var ogsaa for saa da dro vi ette rmiddag hele gjengen.

Showet var latterlig daarlig. Saiko laber kvalitet. Layboysa var skikkelig lekre, pent sminka og flotte kostymer men "dansonga" og ikke minst "miminga" var helt ulovlig daarlig. Tilogmed sostra til Baby i Dirty Dansing var bedre, til alt.  Skjonner godt at Stian og Botta skapte skapte elleville tilstander her nede med sin turnee for noen aar tilbake. Kom dere ned igjen gutter og laar disse damene noe.

Men Aurora da....hun var helt i hundre.....(hadde jo ikkeno med at det var past bedtime for mange timer siden).... men hun fikk moete prinsesser! Og dansa med de ogsaa! Kyss paa kinnet fikk hun etterpaa, og hun var i himmelrik.

Skulle lasta opp litt bilder, men saa har de teipa over alle usb inngangene paa maskinene her. Det er jo fint.


Lost in Cha Ams nightlife

2007-12-29

Ungdommene tilbod seg aa passe Gullis i en natt slik at vi kunne taa oss en overnatting alene. Vi var ikke vanskelige aa be saa vi slang oss kjapt paa skuteren foer de fikk tid til aa angre seg.

Ferden gikk til nabobadebyen Cha Am. Sjaafoeren som kjorte oss fra Bangkok til Hua Hin paasto at Cha Am var en topp ferieby, med mesteparten thai turister. Det passet fint for oss som bor i en norsk koloni her nede, og med pizzasjapper overalt.

Vel vel, Cha Am er en mindre by enn Hua Hin, det er jo ogsaa ikke en ulempe. Men byen var bare en lang strand, og med en gate over stranda. Og saa en del hoteller og restauranter der man kunne sitte og se paa veien og stranda.

Vi spiste en rar middag paa en paastatt japansk restaurant. Vi fikk noe de paasto var japansk mat, men det var hvertfall beregnet paa japanske mager. En hel meny var mer som en forrett. De hadde vin der ogsaa saa vi var ikke saa innmari misfornoyde. Etter middagen fikk vi VIP massage paa en av de 1000 massasjesjappene som ligger paa rekke og rad. VIP betydde at de hadde air condition og saa fikk vi te etterpaa. Da vi spurte VIP massoessen om hvor vi burde gaa for aa sjekke ut the nightlife svarte hun "No......no nightlife in Cha Am. Good for old people"

Hmmm, ja ja vi fant hvertfall en sjappe. Eller en restaurant/pub med sure servitoerer og live asiatisk musikk. Etter en drink var det ingen fremtid der. Vi hadde kjort forbi et sted der det stor "Music Pub" og haapet paa mer smil og glede der. Det kan jeg love at det var. Hele baren var Live Beat for Beat med Ivar Dyrhaug opptreden. Og det er ikke tull. Bare nordmenn der som var saa saiko glade i livet. Og han ene som spiller piano i Beat for Beat var litt sjef paa sjappa. Han tok helt av da en av vaare landsmenn dro frem et par skjeer for aa dunke rytmen i takt. "jaevli kul!" sa han flere ganger. Og dro frem risteegget sitt. Tror han heter Nissa Niberget. Flere andre landsmenn med sine asiatiske piker var der ogsaa, klappet takten og sang med paa svisker som egentlig burde begravet for lenge siden. Vi henvendte oss igjen til servitoerene som var mye gladere enn paa den forige sjappa, dette var ladyboys, glade ladyboys. De kunne fortelle at yngre mennesker gikk pa et annet sted, men der var det bare lokal musikk.

Kan ikke bli verre enn dette tentke vi og satte oss paa skuta igjen. Da vi kom frem til denne cluben var det ko utenfor. Dorvakta bare rotpe "falang falang" og viftet oss forbi. Falang betyr utlending. Vi stusset paa at de solgte flasker med sprit i dora, men tenkte at det var spitsjape og club i ett. Da vi kom inn i lokalet saa vi yngre mennesker i feststemning. Det rare er jo at asiatiske tenaaringer ser ut som om de er 8 - 12 aar hele gjengen. Saa det saa ut som bleiedisko. Eller disko er feil. Her var det ogsaa live musikk, de byttet vokalist saa de spilte heavy/heavydisko/heavyhip hop. Ja, vi er eldre enn de som var der, men det var jo saa sinnsykt hoy musikk. Og ved alle bord var det en helflaske whisky og saa kom servitorene med soda eller coca cola. Saa man skulle kjope en flaske whiskey i dora nede og blandevannet oppi clubben. Hverken Hummi eller jeg fysa saa veldig paa en flaske whsijey, saa vi fikk oss en ol da. Sa der satt vi og sutta paa hver vaar ol og horte paa heavymusikken. Det var ikke noe dans, men noe poging (hopping opp og ned og slenge paa haaret) rundt paa enkelte bord. Gikk ikke an aa bli kjent med noen for man kunne ikke prate.

Det ble med den olen.

Vi kjorte saa til nok et sted, men som var helt likt den forige sjappa bare med mindre mennesker. Nei, vi fikk se aa bare komme oss i koya. Men paa vei til skuta horte vi musikk fra inni buskene. Kunne ikke skade aa sjekkeut det og der fant vi jaggu et nytt sted. Dette var et karaoke aktig sted, men det var ikke gjestene som skulle synge. Men damene som jobbet der gikk i tur og orden opp paa den blomsterpyntede scenene og sang. Elle kauka. Falskt og jaevlig. Og uten innlevelse. det saa ut som om de holdt paa aa kjede seg i hjel. Men det var underholdende for oss. Topp underholdng som gjorde godt for lattermusklene. Enda bedre ble det da vi fikk selskap av en engelskmann som elsket alle kvinner. Spesielt jentene som jobba der. Han ropte det ut til stadighet, samtidig som har proklamerte at han ikke var noen sexturist. Paa et tidspunkt elsket han meg ogsaa, men det var foer jeg spurte om han hadde barn og han svarte at han hadde 5 stykk. Men samme kvinne? spurte jeg. Da syns han jeg var frekk og Rude som han sa. Men det var med 5 ulike kvinner selvsagt.

I morgen er det nyttaar, vi blir en gjeng paa 9 stykk til feiring paa en restaurant og sikkert et dansested etterpaa dersom Aurora ikke er altfor trott.


Happy new year alle sammen

2007-12-31

I dag skulle jeg ta en ringerunde, men oppdaget at siden jeg ikke hadde med kodekortet til VISA kortet mitt fikk jeg ikke kjopt ringetid paa nett....

Lasta derfor opp bilder og en film som dere kan se, og saa prover jeg aa ringe igjen i morgen.

GODT NYTTAAR!


Tilbake paa Koh Tao

2008-01-05

Naa er vi tilbake paa dykke-oya Koh Tao hvor vi begge tok dykkersertifikat for to aar siden. Kjempegoy aa vaere her igjen. Det var dog ikke spesielt morro aa ta turen med katamaranen fra Chumpon og hit. Vi hadde jo hort ( og delvis merket) at det hadde vaert storm i gulfen de siste dagene, men at det famleis skulle vaere saa ille hadde vi ikke regnet med. De forste 10 minuttene var det jo bare morro med bolgene og berg og dalbane folelsen, men saa..... Jeg satt noen seter forran familien min og ante fred og ingen fare. Singha i haanda og Jason Bourne paa skjermen ( riktignok en del breking rundt meg men full kontroll ). Syntes plutselig jeg horte et halvkvalt kall bakfra. Skjonte at kona mente alvor da jeg snudde meg. Skyndte meg bak og rakk akkurat aa overta en sovende Aurora da de begge kasta opp i kor.  Da Aurora  hadde spydd ut  appelsinene  hun akkurat hadde svelget samt  litt godsaker fra frokost , fikk jeg fatt i spyposen. Med ett ble godformen redusert til et konsentrasjonsmodus. Jason Bourne var ikke lenger den samme og jeg jobbet plutselig med ikke aa la meg fange av skjermene (da disse gjorde meg ytterligere kvalm). Kikket paa kona, hun saa syk ut, kikket paa Aurora, full av oppkast,kikket paa Jason Bourne, neei ikke se paa han , kikket ut paa bolgene som slo over baaten, kikket paa klokka og klokka igjen.. Turen tok bare en time og tre kvarter men den siste halvtimen var laang. Heldigvis slapp jeg aa gi hals som de andre. Vi var uansett en svaert pjuskete gjeng som gikk i land paa Koh Tao. Var enige om aa bli paa oya en god stund.

Vi har fulgt mangt et raad fra reisehaandbokene og gjorde ogsaa det denne gangen. Ringte Rocky Resort og ble henta paa brygga. Dette viste seg aa vaere ett daarlig valg. Fin beliggenhet helt nede ved vannet og like ved en fiin strand. Dessverre overpriset og daarlig standard paa  bungalowene pluss  lite vennlighet fra  vertskapet. Det ble to netter  der  og  flytting til bedre  resort i dag  med  varm dusj til halve prisen.  Karianne  tok  oppfriskningskurs i dag  med etterfolgende  dykking, mens  jeg  gjor det samme i morgen. Gleder meg masse...

Aurora har faatt seg flere venner i det siste. Vi motte en smaabarnsfamilie ( fire smaa) fra Bodo paa Rocky og Kristin (ogsaa 2,5 aar) blei venninna mens storesoster Ingeborg blei stjerna. I dag traff vi May ( snart 4) fra England som vi skal mote igjen paa stranda i morgen.


Lazy Daze

2008-01-06

....staar det paa et av hustoppene oppi aasen her i Buddha Bay paa Koh Tao. Vi storkoser oss og tar livet virkelig med roo. Begge har vi naa provd dykkerdrakta og froskefottene med ulikt hell. Jeg var ganske gronn, men happy etterhvert,  Henrik faar greie ut for sin opplevelse selv. Alt gaar med lugn og ro her og det passer oss ypperlig. Kan ikke skjonne at vi skal forlate denne oya med det forste. De fleste restaurantene og barene har sitteputer saa det er perfekt for smaabarnsfamilien der den minste er hypp paa aa legge seg i 9-10 tiden, mens de store vil ta livet med ro og hoere paa reggeamusikk.

Mange hyggelige folk er det jaggu meg her ogsaa.

Da jeg gikk gjennom bildene paa kamera forsto jeg at vi ikke har lastet opp noe eller skrevet noe om vaar ferdi Mekong Deltaet, derfor gjor jeg det naa. Dersom dere vil lese og se maa dere gaa tilbake til midten av desember i Diary overskrifter


Deilige dager og ikke fullt saa deilige nyheter

2008-01-09 to 2008-01-10

Hei igjen.

I dag har vi siste dag paa Koh Tao. Det er selvsagt trist, men vi maa bare losrive oss saa vi ikke gror fast. Har hatt noen fantastiske dager her og vil egentlig tilbake saa snart som mulig. Men vi maa ha nytt visum og derfor setter vi snuta mot Malaysia, foer vi kommer tilbake til Thailand.

I gaar var vi baa tur med May og familien hennes (Chris og Nikki). Vi tok long tail baat ut til en nydelig oy rett utenfor Koh Tao. Den heter Han Ngyan (eller noe lignende), bestaar av to oyer med strandlinje mellom og er temmelig privat. Man kan komme med baat mellom 10.00 -17.00 paa dagtid eller bo paa et svindyrt resort. Sikkert bra for bryllupsreisende. For oss var det nok en deilig strand dag. Glassklart vann, deilig temperatur, unger som er opptatt med hverandre, foreldre som kan sloeve eller lese bok (som faktisk ikke er aa sloeve, men hardt arbeid), Nok er herlig dag ble asluttet med iskrem og besok paa kina restaurant med peking and paa menyen. Aurora vill heller leke inne paa dvd sjappa ved siden av restauranten saa vi foreldre fikk en middag i ensomhet....

I dag er det litt toeffere for mitt vedkommende. Skulle skirve langt soekebrev til bansken min som deler ut stipend, toff nok jobb i seg selv, men jeg har funnet ut at agenten jeg har soekt skole i Melbourne ikke har gjort jobben sin saa jeg har ingen skoleplass. Dette skal selvsagt ordes opp i, men er ikke saa lett naar man har liten tilgang til fax, printer, scanner etc. Ganske irriterende ogsaa....men alt ordner seg!


On the road again

2008-01-12

Saa forlot vi Koh Tao igjen, og med check out fra bungaloven klokka 09.00 kunen vi like gjerne vaere med paa dykketur fra klokka 8. Satantidlig er det uanset.... Aurora ble med paa baaten og vi tok et dykk hver mens den andre var ombord i dykkebaaten eller bada med Gullis. For min del var det det flotteste dykket jeg har hatt i denne omgang, med god sikt, mange fisker og full kontorr under vannet. Herligdeilig.

Klokka 2 gikk baaten fra Koh Tao, til Chumporn der vi skulle ta natt tog til HadYai for videre aa komme oss til Langkawi, Malaysia. Chuporn var ikke mye aa skrite av, vi hadde tid til en titt i byen og Aurora fikk seg endelig Hello Kitty sandaler som hun odela litt like etter.

Natt toget var ganske moro. Vi hadde booka to koyer, saa Aurora og jeg skulle dele en koye basert paa asiatiske mennesker. Jeg fikk saavidt smitta min lange, deilige kropp inn i koya som var 1.70 cm. Men vi fikk sove etter litt medisinsk hjelp og kom frem til slutt.


Langkawi

2008-01-14

Langkawi er en oy som ligger helt nord i Malaysia, bare 1.5 time med baat fra Thailand. Hovedforskjellen her i forhold til Thailand er at det er enda varmere, en del dyrere, enda vaerre service og saa er de muslimer og ikke buddhister. Det gir utslag i at flere restauranter ikke serverer ol, men det kan man kjoepe i butikken saa det er ingen fare. Til tross for at Langkawi er temmelig usjarmerende, med en trafikkert vei fyllt med vestlige restauranter og bikini butikker har vi det som tre plommer i samme egg.

Vi har saa langt vaert her en natt og bor meget lukseriost i forhold til egen maalestokk. Etter ymse overnattinger paa ulike steder er dette kriteriene vi legger til grunn:

Og prisen 200,/ NKr per natt

Det er ikke mange turister her for oyeblkikket, men selvsagt er det en del svenske back pakkere. Derfor boer man passe munnen sin naar man prater. Det gjorde ikiek jeg i gaar og ble litt flau. 
Dette skjedde:   Vi hadde vaert og spist krabbe paa en sjomatrestaurant i gata og jeg blir ganske sur av aa spise krabbe. Det hadde jeg helt glemt. Jeg har ikke taalmodighet til aa fikle med de krabbegreiene naar jeg er sulten saa jeg blir bare den kjipe dama som vil ha den maten neddi magan! Det var jo litt seint ogsaa saa Aurora var ikke heller i det mest samarbeidevillige humoeret. Vi maatte paa butikken paa vei hjem foer aa kjoe noe drikke og litt snacks og Surkjerringa sto utaalmodig med disken mens Henrik provde aa finne noe deilig aa putte i munnen. Han kom med noen noetter og jeg glefset naermest: "Nei, jeg vil ha sjokolade!". Det sto en annen ungjente (en blid en) bak han, og sa til meg : `jassa du er nordmann du?".  Det var litt pinlig. Smekk paa pungen for aa vaere utakknemmelig drittunge.

16 januar var vi paa tur med en privat yacht. Lurte litt paa om vi skulle bruke en hel tusenlapp paa een dag, men hoppa i det. Dette skulle vise seg aa vaere mye for pengene. Vi ble henta paa rommet vart neste morra, kl.10, og kjort til havna sammen med fem andre. Foruten oss var det et noe eldre par fra AArhus, ett middelaldrende par


Sail away

2008-01-16

Paa Langkawi var det mye som fristet turistene, men det som fristet oss mest var en dags seiltur med privat yacht. Det kosta skjorta, men siden det var All Inclusive tenkte vi som nordmenn flest - at vi kunne komme vinnende ut av det dersom vi bare aat og drakk nok.....

Ble henta paa hotellet grusomt tidlig for oss aa vaere (08.30) og hentet resten av gjengen som skulle vaere med. I tillegg til den skjonne familen fra Norge var det Andre fra Sveitz (30aar), det middelaldrende paret fra henholdsvis Sverige og Australia (Elizabeth og Dave) og besteforeldrene fra Aarhus (Grethe og Stein).

Vi var rikinger for en dag, det var herlig! Baaten var 45 fot og flott utstyrt med flere kabiner og to toaletter. Vi var jo selvsagt mest paa dekk. Crewet besto av 4 mannskap foruten kapteinen. De lagde barbecue og serverte drinker og underholdt Aurora. Av og til gjorde de istand jacuzien - som var et nett de slo ut ved siden av rekka og der kunne man klarte neddi og faa kosa seg. Jeg mista nesten bikinien i strommen  og det skapte mye latter. Moro var det jaggu.....

Vi fikk desverre ikke satt seiol grunnet lite vind, men alle var enige om at det hadde vaert en fanstastisk dag fordet!


Siste dag paa Langkawi

2008-01-17 to 2008-01-18

Vi klarte til slutt aa losrive oss fra Langkawi og begynne paa returen i retning Bangkok. Hadde en bra siste dag hvor vi leiet en bil sammen med vaar sveitsiske venninne, Andrea. Kjorte rundt aa loka en hel masse p.g.a beslutningsvansker og  en lettere bakruset pappasjaafor som hadde drukket dus med en engelskmann paa irish-pub kvelden i forveien.

Fikk oss to turer til flyplassen, en tur til taubanen som var stengt p.g.a sterk vind (mata en teit turistelefant istede), en tur til et flott fossefall (som var en litt stor bekk som rant ned et berg), en tur til en nyydelig strand paa andre siden av oya ( som var en helt vanlig sandstrand etter at alle har dratt hjem), og til slutt endte vi opp i Kuah som er en slags hovedstad (ferjeleie). Det kan kanskje virke som om jeg ikke var spesielt henrykt over opplevelsene, noe som stemmer, men det rare var at vi hadde en meeget morsom tur hvor vi lo mye i bilen og dissa alt som var av komersialiserte attraksjoner.

I Kuah havna vi paa en restaurant/pub som laa nede ved sjoen. den var full av folk som saa ut til aakjenne hverandre fra for og stemningen var god. Det viste seg aa vaere en del langturseilere med baatene sine ankret  opp rett utenfor samt noen imigrerte helter. Blant annet innehaveren som raskt fikk snusen i at vi var norske og umiddelbart tok kontakt. Han var opprinnelig svensk men hadde bodd paa Voss de siste 16 aarene. Hadde kommet dit som skiinstruktor og forelsket seg i ei vossejente. Naa drev han restaurant paa Langkawi og reiste til Voss et par ganger i aaret. Han var gaatt trott paa Norje og alla dom reglarna omkring business og restaurantdrift.

Lite enklare her paa Langkawi.


Og saa var det Koh-Lipe :-)

2008-01-19 to 2008-01-22

.

 

Koh Lipe er en liten oy som ligger like ved Malaysia. 2 x 3 km stor oy, med tre strender. Glassklart vann og kummerlige forhold som tilrettelegger for paradisiske tilstander.

Vi tok ei ferje som skulle ta en time men som brukte to og en halv. Det gikk greit selvom vi var trotte da kom frem. Andrea likte oss saa godt at hun valgte aa slaa folge med oss hit. Vi traff ogsaa en finsk familie paa ferja som naa er en del av vaar store glade familie. I gaar sto dykking paa menyen igjen og Aurora var sammen med Selma ( 3 aar) og mamma Lilly samt babyen som jeg ikke husker navnet paa. Mamma, pappa, Andrea og pappa Henry dykka.

Det ble to dykk med fine akvariumsliknende tilstander. Vi fikk  merke strommen i vannet paa forste dykket da det var vanskelig  aa holde sammen i gruppe etter at vi var kommet ned paa ca. 10 meter. Fikk maalt krefter med naturen og folte oss noksaa pinglete. Vi kom oss videre og fikk se mye fine planter med sterke farger og ogsaa en del fisk. Alt i alt var vi godt fornoyde.

Ellers har tiden gaatt fort her paa Lipe ogsaa. Det har vaert slakke dager med mye bading og soling. Andrea traff Mr. Lova Lova, den svaert saa kjekke og opprinnelig franske Ismael (for tiden bosatt paa Ibiza) og det ble love in the air. Adrea ble forelska og Ismael saa forelska ut (slik som Mr.lova lovaer har en tendens til aa gjore naar de har faatt snoret i baann). Var det stygt sagt?

OBS OBS OBS her foeler jeg (karianne) for aa fargelegge dette svart hvitt bildet min ektemann har malt av Strandloeven fra Frankrike. han var absolutt ikke slesk, men meget sjarmerende, morsom, sarkastisk, behagelig og ikke mindt skikkelig pen. Andrea gjorde en varpp med aa hoocke opp med denne karen, selv om det kanskje ikke blir bryllup i naer fremtid. hmmmmmm det kan virke som om han klarte aa sjarmere flere denne beach boogieren fra ibiza

Vi strides naa om hvilken oy som er best av Koh-Tao og Koh-Lipe. Vanskelig aa si men begge kan anbefales for folk som liker aa slappe av og spise,kanskje dykke litt. Mye god sjomat som legges paa is utenfor restaurantene slik at du kan plukke ut din favoritt og legge den paa grillen.  

Siste kvelden spiste vi middag med finnefamilien og prata om reising, barn og litt om Matti Nykanen. Can you believe it? Now we are sitting here, talking about Matti Nykanen again, sa mamma Lilly.


Hasardios speedbaatur og klatring paa Railey

2008-01-28 to 2008-01-31

Naa har vi vaert slove og ikke skrevet noe paa en stund. Vi forstaar at ferie gaar mot slutten og derfor er det vanskeligere aa skrive kanskje? Nei, det var idiotisk forklaring. Vi bestemte oss for aa forlate  Lipe i vill fart og kjopte speedbaatbilletter inn til Pakbara. Videre til Krabi med buss. Dette  viste seg aa vaere et litt daarlig valg da det blaaste friskt akkurat denne dagen. Vi visste ikke saa mye om storrelsen paa farkosten vi skulle reise med men at den skulle vaere saaaa liten hadde vi ikke trodd. To minutter etter at vi hadde lagt i vei var vi gjennomvaate. Bolgene var store og paahengsmotorene ogsaa men det hjalp lite i dette vaeret. Det dundra og smalt i skroget og skipperen hadde en krevende jobb med aa unngaa de vaerste braattsjoene. Jeg kikket en stund rundt etter mulige flytevester men fikk ikke oye paa noen. Tenkte at jeg fikk prove aa faa fatt i flytemadrassen som laa uten luft i baugrommet dersom vi plutselig skulle vaere paa vei ned ( med Aurora hylende paa ryggen i bolgene mens man prover aa blaase luft inn i madrassen, jada). Dette stuntet slapp jeg heldigvis aa forsoke meg paa. Turen gikk etterhvert bedre og bolgehoyden vekslet ettersom vi kom i le av noen andre oyer innimellom. Det var uansett godt aa komme i land og sette seg i bussen videre.

Vi  var en uke utenfor Krabi, paa en strand som heter Railey. Det som skjer mest her er klatring. At Henrik har kost seg med dette foer vet de fleste, men jeg har vaert mer skeptisk. Har alltid trodd at jeg har vaert for tung og at dette ikke er min greie. Men han fikk overtalt meg og bra var det! Klarting var veldig moro! Jeg var ikke saa veldig flink (Henrik skroyt selvsagt), men kom meg opp paa enkelte ruter. Det var stas! Blaamerker og skrubbsaar ble det mange av, og saiko stive muskler! Ajajajaja feriekroppen var ikke vant til slikt nei.  Skal laste opp bilder naar vi skjonner hvordan vaart nye kamera fungerer. Det andre, orange kameraet har takket for seg og det er noe dritt.

Utenom klatring er dte mye rastafarikultur som gjelder her ogsaa. De lokale heltene har seige kropper etter mye klatring og tror de spiller i band paa kvelden. Sannheten er at de spiller, men er saa steine at de ikke klarer aa spille i takt eller tone. Ganske moro til aa begynne med, men ganske saa slitsomt etter hvert.

Vi fikk oss ogsaa noen venner her. Motte et actionpreget norsk par fra vestlandet; Aasa og Eirik. De reiser i Thailand i 3 mnd med fallskjermutstyr, klatreutstyr o.s.v. Vi som trodde vi hadde mye bagasje.


Phuket, Laseoperasjon og Nils

2008-01-31 to 2008-02-11

Ja, vi er lei oss for at vi ble slove og ikke fulgte opp sida.

Turen gikk vider til Phuket med baat. Rolig baatur denne gangen og baaten holdt faktisk rutetiden. Vi forhaandsbestilte fire dager hotell da vi var paa Railey og ble eskortert direkte dit, Rawai Beach Resort. Navnet hortes jo fint ut og bildene var innbydende. Som vanlig stemte jo ikke bildene helt. Rommet var jo greit nok med alle fasiliteter men noget brunere enn paa bildene. Stranda var som ventet (da ingen drar til denne) full av stein.

Maten derimot var fortreffelig paa Rawai. Masser av sjomat, levende i akvarium og noe nylig fratatt livet. Vi fraatset i fisk,tigereker, calamari, osters, skjell av ulike slag og ikke minst hummer. Karianne og jeg (men ogsaa Aurora) koste oss flere kvelder . Vi klarte ogsaa aa lure med oss Magnus og Emma dit en kveld.

Magnus og Emma med modre,fedre,soster o.s.v. var paa "one big happy familly trip" til sommerpalasset til familien hans, Chalong Bay,Phuket. Vi motte de paa Coral Island (tok en  "longtail"), en oy utenfor Rawai Beach.Det var et morsomt mote og vi ble invitert opp til Frydenlunds palass paa et glass ved bassenget, etter oyturen. Kjempeflott hus med mange rom og stor hage. Aurora elsket svommebassenget og lekte med Emmas sosters barn, som ogsaa bodde i palasset. Fortsettelse folger...

 

 


Faa synet tilbake paa 1 – 2- 3

2008-02-02

 

Henrik tok laseroperasjon i hoest og har vaert knallfornoyd ever since. Det aa bruke briller og linser har egentlig ikek plagetmeg, spesielt ikke med tanke paa at jeg ( og opptil mange andre) har syntes at mine gullbrune oyne har vaert baade sjarmerende, uskyldige og vakre. Jada, oynene mine er enda brune ,men naa er de mer naturlige og kanskje ikke saa uskyldig vakre lengre..

Uansett, Henrik hadde arvet noen penger og sa seg villig til aa rive i oeprasjonen paa meg i Thailand dersom det var en hyggelig pris. Og det var det, eller omtrent 11 000 NOK er jo mye penger men sett i forhold til laseroeprasjon i Norge som koster 30 000 NOK og Sverige (som Henrik var) der prisen var 20 000 kan man si at Thaiprisen er turistvennlig.

Magnus Frydenlunds foreldre har hus i Phuket og morens hans (Marianne) ba meg kontakte en norsdmann i Phuket som visste hvilke lasersjapper man burde kontakte og hvilke man burde holde seg unna. Nils, som karen het ga gront lys til Phuket Laser Center som jeg hadde vaert i kontakt med. Nils ville ogsaa gjerne folge med til lasersen etret og naermest holde meg i handa. Han mente det kunne gi han goodwill og fremtidige rabatter. Ja, like greit tentke jeg.

Nils, Nils, Nils. Pussig skrue.

Nils henta meg han paa morgenen og vi tok i vet i Lasersenteret som laa paa usjarmerende Patong Beach. Jeg maatte gjennom en totimers forundersokelse der de sjekka alt fra brillestyrke, syn, hornhinnefasong og masse annet snacks. Alt for aa sjekke om jeg kunne ta operasjonen med over 96% sjangse for aa lykkes. Det beste med alle disse undersokelsene var at jeg maatte inn paa et avslappingsrom helt til aa begynne med. Dette var et morkt rom der jeg fmaatte ta av meg skoene og faa tofler og skulle sitte i en stor stressless og kuulen i 20 minutter.

Jeg kvalifiserte utrolig nok alle disse undersokelsene og skulle komme tilbake etter 2 timer for aa bli laserbehandlet. Nils pigga og jeg tok meg en tur paa spa for aa slappe enda mer av.

Da jeg kom tilbake som avtalt ble operasjonen noye forklart av nursen og kirurgen. De skulle skjaere nesten en sirkel i hinna paa oyet (som heter cornia paa engelsk, det gikk jo seff i utenlandsk paa dette senteret), legge flappen over paa siden ,brenne inn paa oyet og flippe flappen tilbake og vips saa var alt i ordenn.

Det er jo litt ekkelt aa tenke paa at de skal flipep og flopep og brenen paa oyet, men nervene ble lett beroliget med valuim og det var are aa sette i gang.

Ikke mye mer aa si egentlig, enn at det var pussig aa ha oyet totalt oppspent med klyper, se paa det rode lyset og en computer som sa “nurse ready, surgeant ready, laseroperation in 27 seconds” med robotstemme.

Det hele var over paa omtrent 20 minutter, men selve operasjonen varte nok i 7 minutter inkludert skruing paa oyet.

Joviale Nils henta meg etetr operasjoen og jeg kunne faktisk lese veiskiltene paa veien hjem.

 

Henrik hadde store smerter i 3 dager, og vi hadde forberedt at det skulle skje med meg ogsaa. Vi hadde det meste av urter, rotter og baer som kunne virke smertelindrende og lasersenteret sendte med meg valuim. Paa kvelden kunen jeg merke at det lugag litt paa yoet, men jeg sov hele natta og var tipp topp dagen etter.

Og tipp topp har jeg vaert hele tiden siden, bare litt torr pa oyenene.

Pytt sann.

 

 


Bangkok nights

2008-02-07 to 2008-02-11

 

Jeg (Karianne) dro til Bangkok en dag foer de andre i familen. Lillebror bor i Bangkok saa planen var aa ha litt familaer hygge med han (altsaa fest og fanteri) og noe shoping foer resten av familien kom til storbyen.

Ole Martin Holthe og Hilde Johannessen tok med seg gamla ut paa byen og for aa drikke bla. taarn med oel. Jess, det ble en fuktig og lang kveld som varte ut paa morgenkvisten, vi var hjemme i 7 tiden paa morgenen. Aj aj aj det ble lite shopping dagen derpaa, men jeg hadde flere timer foran pc` til lillebror og ble oppdatert paa Britney sladder og annet dritt.

 

Resten av gjengen kom fregda kveld og siden AC`n til studenthybelen var odelagt flytta vi alle til Hildes kollektiv paa Sukhomvit 71. Ordentlig ungdomsaktig. Herlig.

Vi hadde noen fortreffelige, fantastiske dogn her sammen med onkel Martin, Hilde og hennes samboer Sissel.

Perfekt avslutting paa en perfekt ferie.

Det var skikkelig trist aa forlate Bangkok og vite at realitetet skulle tre i kraft om kort tid.

 

Melbourne neste.


Arriving Melbourne, Australia

2008-02-12 to 2008-02-20

 

 

Selv om det bare er 5 timers tidsforskjell mellom Bangkok og Melborune var vi helt totalt jet lagged, slitne og tilbakestaaende da vi ankom den byen vi skal bo i fremover.

Ikke hadde vi klart aa skaffe oss et sted aa bo paa forhaand saa vi ble grundiog lurt av accomondation paa flyplassen. Eller ikke helt grundig lurt, men hun var salgsdame. 15 minutter med trikk til sentrum viste seg aa vaere 50 inutter.

Men leiligheten vi bodde i var skikkelig luksus:, 1 soverom ,balkong, ac, vaskemaskin, torketrommel, oppvaskmaskin, badekar, dusj og alt i lekker og moderne design.

Hilde var kjapp paa pletten og kom allerede forste kveld. Det var deilig aa sen henne igjen!

Det var bursdagen henns i tillegg saa det ble litt gavedryss og Australsk vin.

 

De forste dagene gikk bare med til aa venne seg til det kalde vaeret, sove og bli vant med det australske byraakraiske skolesystemet. Det var mange oppturer og nedturer, kontrabeskjeder og grining paa kontoret til internasjonal spraaktesting. Men jeg har enda skoleplass og fikk plass til aa teste engelskkunnskapene mine den 23. feb.


Fast bopÆl

2008-02-22 to 2008-02-25

Leiemarkedet i Melbourne viste seg aa vaere helt vilt. Villere enn i Oslo. Her er det real estate agenter, altsaa meglere som staar for leiemarkedet ogsaa. De arrangerer 15 minutters visninger paa lordager, og i den prisklassen vi har leita etter kommer det omtrent 25 andre paa den samme visningen. Etter det kan man soke om aa faa leie leiligheten. Soknadsskjema er over 5 side og som er liten eksamen, man skal fylle ut all mulig info. Onde tunger skal ha det til at de som faar leiligheter byr over den fastsatte ukesprisen...men det vet vi ikke sikkert.

Vi hadde en maraton forige helg, da vi saa paa 6 leiligheter paa lordagen. Kunne tenke oss aa soke paa 3 av de, men mandag skulle vi paa en annen visning. Denne gangen var det ikke megler som viste oss, men en gammel kar som er litt "vaktmester-ordnefikse kar" i bygget. Han, som heter Jim og kona Dorothy (Dot) ble knallsjarmert av Aurora og for aa gjore en lang historie kort: dagen etter fikk vi leiligheten!

Vi har to soverom, stue, bad og kjokken. Vegg til vegg teppe over det hele, men heldigvis ikke paa badet..... Flytta inn fredag og har brukt helgen paa aa faa tak i brukte og billige ting. Vi har jo ikek hatt en dritt. Men Jim og Dot fikser og ordner og naa laaner vi kjoleskap av sonnen noen stoler ogsaa, stovsoger hadde de bortgjemt og naboen kom med et spisebord. De forteller oss hvor vi bor kjope billige ting, og er gamle men veldig sote og snille. De kommer fra NY og utvandret i 1072, har to barn og to barnebarn. De har drevet restaurant, kunst galleri og smykkebutikk. Jim har mange historier paa lager og Dot er kjapt ute med sladrekjeften om andre naboer og abortklinikken som holder til i nabogaarden.

Det er herlig med et eget sted aa bo, og naa er vi i ventemodus pga IELTS testen min som jeg tok paa lordag. Naar resultatet kommer 8. mars kan jeg endelig soke visum og stotte fra laandekassen slik at vi kanskje kan faa litt mer penger mellom hendene......og Henrik kan soke jobber.......

Send oss gjerne noen ord:

7/370 Chruch Street, Richmond, 3121 VIC, Australia

MOBIL + 61 423006258 (K) og +61 421665936 (H)

Vi har ogsaa Skype: Karianne.skaare er brukernavnet.


Da hood

2008-02-27 to 2008-02-28

Siden vi bor litt shitty og ikke kan skryte av noen vakker hage eller vise menn, har jeg tatt neon bilder av det flotte nabolaget vaart.

Det er mye gammel arkitektur og nesten alle hus (bare ikke vaart) har flott smijernspynt paa fasaden. Siden vi bor i Church street har vi mange kirker i omegn, saa det kan hende fristelsen blir for stor og at vi svipper innom(En av kirkene har et interessant galleri) Spors hvordan sondagsskole de kan tilby og hva man kan faa dersom man kommer flere ganger. Vi trenger egentlig flere skjeer.

Vi har flere store groenne, eller svidde parker i nabolaget. Det har ikke regnet saa mye som det pleier i dette landet de siste aara saa det som foer var parker er naa gulbrune tuster. Uansett har disse parkene inspirert oss til baade jogging, leking og grilling. Det er gratis gassgriller saa det er bare aa ta med seg grillmat og henge ut. Herrlig. Det er ogsaa lov aa nyte alkohol i parkene, bare ikke mellom kl 23 og 7. Flott?


Bursdagsfest og babyfest

2008-03-01 to 2008-03-02

Jepp, jeg fylte aar i aar ogsaa, og sannelig klarte vi ikke aa feire det ogsaa.

Det var ikek like stor fest som paa bydelshuset i fjor, og det kan vi alle vaere glade for. Vi fyllte opp junkie stua med omgansgkretsen vaar, det vil si Hilde, Karin og Darren. Det var et oyeblikk jeg tentke paa aa invitere de gamle (Jim og Dot) ogsaa, men Hummi fikk jeg heldigvis fra det. Jeg hadde jo allerede vaert sammen med Dot i flere timer paa morgenen, lordag er nemmelig markedsdag og da er vi paa plass i graalysninga (altsaa klokka 7) for aa skaffe oss des beste groinnsakene.......Det er jo litt saiko og holde paa med saant, men innerst inne er det kos ogsaa. Forstaa det den som vil.

Hvertfall spiste vi og fikk kost oss ganske mye. Hummi dro frem noe risbrennevin han hadde kjopt i Chu Chi tunnelene i Vietnam, og den maatte vi jo bli kvitt. Det smakte....tja litt vel mye sats. Resultatet ble foto shoot i beste Tyra Banks stil, med ballonger og gjestene som hadde tatt paa seg gronne klaer i anledning dagen.

Jeg tror Tyra hadde sendt hjem hele gjengen, ingen med top model potensiale den kvelden desverre.

Morgenen etter var vi saa heldige og skulle direkte i barnedaap til vaare filipinske naboer. Det var pussig, meget pussig. Vi fikk en del gris og grisefett, og Mitch (sonnen til Dot og Jim) sto for en del underholdning i form av American Entertainshow, storytelling med rollespill. Ungen fikk seg navn og heter hvertfall Jody etter sin far Jo-Jo.


Festivalbyen

2008-03-07 to 2008-03-10

Det er mye som skjer i Melbourne. Naar vi ankom var det Food and Wine Festival som ble avlost av Moomba Water Festival som blir avlost av en eller annen filmfestival. Nok aa ta seg til hele tida for den som har tid og kanskje litt penger, tid har vi. Naa som Karianne bestod engelsktesten kan vi ogsaa soke visum og etterhvert jobb. Jeg har funnet noen mulige jobber paa nettet.

Moomba Water festival skulle jeg skrive litt om. Vi fikk aldri helt tak i hva navnet kom av eller hva som var bakgrunnen for festivalen. En hyllest til drikkevannet mente Karianne. Det var hvertfall en festival med stort program. Vannsport i form av vannski,baatrace og vannskihoppkonkuranse paa Yarra, stort tivoli, barneteater, filmfremvisning, konserter for store og smaa, ansiktsmaling m.m. Maa ikke glemem rockeringer til utlaan.

Aurora fikk testet mesteparten av karusellene for barn og mor og far testet en som fikk pulsen opp.

 


Campervan og aboriginerhyllestfestivalgreie

2008-03-10 to 2008-03-20

Saa kjopte vi en campingbil. En vakker 86-modell, Mazda2000. Vi lurte en stund paa hvilket navn den skulle faa. Dette loste seg raskt da Aurora, sterkt inspirert av Raggae cd,n hun etterhvert har hoert noen hundre ganger, kom opp med navnet Mazdamann. Bilen heter altsaa Mazdamann, ingen over men kanskje et par paa siden.

Vi hadde egentlig tenkt aa vente med aa kjope bil til en eller annen inntekt var innen rekkevidde. Saa var det disse nederlandske backpackergutta som hadde braattom med aa bli kvitt vidunderet for de ble kasta ut av landet. Til tross for en god del rust og 316 000 trillede kilometer ville de ha 6500 dollar eller 32500 kroner. De fikk bare 5000 dollar men godtok budet saa lett at den skrivende foelte at dette beloepet kanskje burde vaert utgangspunktet for handelen.

Mazdamann har levet opp til forventningene saa langt i hvert fall. Morro var det ogsaa aa oppdage et stromaggregat under oppvaskbenken som selgerne hadde glemt aa nevne. Havner vi i odemarka er det bare aa dra i gang aggregatet saa har vi strom. Aurora og jeg provde saa vidt campinglivet da Karianne var i Sydney en helg. Vi reiste da ut til St.Kilda og parkerte i gata utenfor hos Karin og Darren. Saa hadde vi en liten fest hos dem og la oss deretter i bilen ( Aurora ble foerst lagt i senga deres om det var noen som blei bekymra ). Dagen etter kjoerte vi til en strand litt lenger av gaarde med tante Hilde forran og Karin og Darren baki vogna. Kosa oss litt  i det heller kalde badevannet.

Ogsaa var vi paa en slags festival oppi Fairfieldparken litt lenger oppi Yarra. Det var en brennvarm dag med god mat, dingseboder og scene med ulike kulturelle bidrag. Best av dem alle var den afrikanske gladmixmusikerogdansegruppa. Det var en hel familie saa det ut som med militsledervokalist i camoutstyr og en langbent shemale-aktig stepphoene i leoparduniform. Disse ble selvsagt filmet, dessverre med et enkelt digitalkamera.

 

 


BBQ party hos Tante Hilde

2008-03-15

Vi er glad i fest, alle sammen. Kanskje mest Aurora.

Denne gangen var det innkalt til fest i kollektivet til Tante Hilde og det er dumt at vi sjelden kommer paa at vi har med kamera foer kvelden snart er omme. Ja, det var andre barn der denne gangen. Aurora fikk forst en venninen i den oppblaasbare lammet som en crazy kar fra New Zealand hadde med seg, senere Scarlet paa 4 aar.

Det var vel det eneste jeg hadde aa melde fra den festen.

Nei forresten. Tante Hilde hadde ogsaa invitert Rut som hun studerer med. Rut er 20aar og bor paa dorm. Huilde overhorte folgende da Rut snakket i telefonen og provde og overtale andre ungdommer til aa komme paa festen "Actually it"s not a party. It`s more people in their 30s hanging out and chilling"

Da var det vel ikke en fest likevel nei.


til Sydney paa ANSA tur

2008-03-21 to 2008-03-23

For noen uker siden fikk jeg mail om at ANSA Melbourne skulle ha moete paa en pub og at det skulle vaere valg til styre.... Siden jeg ikke hadde vaert paa pub og godt kunne tenke meg aa moete nye fjes troppet jeg opp. Jeg vet ikke om det var mangelen paa sosial kontakt, eller rett og slett styre-og-ordne genet i meg som avgjorde det, men jeg endte hvertfall opp som leder i ANSA Melbourne/

ANSA er en studentorganisasjon for norske studenter i utlandet og som leder for denne klubben i Melbourne er jeg (og en haug med andre) ansvarlig for aa ha sosial aktiviteter. Som 17. mai for eksempel.

Hvertfall resulterte dette i en Organisasjonstur til Sydney helgen etter. Her er en del bilder derfora. Denne helgen var det moete paa Sjomansskirka i Sydney og det var norske studenter fra hele Australia som var samlet.  Som dere kan se var majoriteten av deltakerne blonde og veldig blide. det kan ha sammenheng med grot og vafler vi fikk paa sjomansskirka (aaahhh saa godt!) eller at det var paaskehelg, eller rett og slett at man er studenter i utlandet og liker aa feste. Jeg var ogsaa med paa fest paa lordagen, det var moro og syns jeg var seint i seng. Gikk hjem (ja, hjemmet var en backpackersjappe, der vi var 6 stykker paa rom sammen. I koyesenger) sammen med ei jente fra Goald Coast klokka 02.30 og var stolt over at jeg hadde holdt ut saa lenge.  Dagen etter fikk hun andre jenta skjell fra venninnene for at hun hadde gaatt hjem saa tidlig.... Aj aj aj.

Sondagen var moetefri siden de fleste var bakis og slitne (ikke bare jeg assa), saa da dro jeg paa seight seeing i Sydney. Tok ferga fra Manley til Sydney og det var fabelaktig! Fikk sette Operahuset fra mange vinkler og det er helt sant. At det er et spektakulaert bygg assa! Fy fillern. Dro ogsaa en tur paa et turistmarked som var saiko dyrt, og en tur paa Museum for Modern Art som var fantastisk.

Saa ble jeg dritglad for aa finne Lowenbrau i selveste Sydney! For andre enn Skaare folk vil dette ikke gi noen mening, men for alle Skaarene som var med til Kiel i forbindelse med Togils 70 aars dag vil forstaa hvor mye glede som pumpet i mine aarer saa jeg tok en saiko dyr ol paa denne kneipa!


Helgemoro og ukemoro

2008-03-28 to 2008-03-29

Vi har for skrevet at det er mye aa finen paa. Noengaer skjer det litt for mye her, spesielt naar man har manko paa penger og barnevakt...

Men det er flust av gratiseventer som skjer, som gratis konserter, teater og dans. En fredag var Helgegjengen - minus Henrik og Aurora paa gratis ballett i botanisk hage. Da har en eller annen kulturinstitusjon slaatt seg sammen med en sponsor for aa gi kutluropplevelser til grasrota. Saannt liker vi. Da tar man med seg piknik og en flaske vin og et teppe. Setter seg ned, ser paa ballett (eller hoere paa musikk) og slapper av.


Og saa har vi markedene...det er MASSE markeder. Hver bydel har sitt, og det er flere virkelig store markeder som er aapen stort sette hele uka. Old Victoria Marked er en av Melbourne stiorste turistattraksjoner, men der har vi ikke vaert enda. Jeg og Dot drar tidlig hver lordag paa markedet i Richmond. Vi er paa plass naar de aapner klokka 7 og kjoper frukt og gront til hele uka. Henrik drar som regel ned naar det stenger for aa faa billige left overs, som her om lordagen da han kom hjem med en kasse bonner til 5 dollar. Sykt mye bonner... Daa maa man vaere kreativ. Vi har laga bonneburgere, bonnelapper, bonnesuppe, bonnepuree og fryst mye bonner. Dersom du kommer skal jeg love deg at du faar smake.


Aurora fyller 3 aar

2008-03-30 to 2008-03-31

Siden dagen var paa en mandag og da skulle jenta endelig begynne i barnehagen feiret vi med kaker og fest paa lordagen.

Tidlig startet dagen med prinsessefilm og gavedryss (skal laste opp film, jeg lover!) med paafolgende kakebaking. Vi bakte sjokomuffins og blaabaermuffins med innlaant mikser fra snille naboer.

Festen startet klokka 15.00 og vi hadde invitert alle Aurora kjenner. Det vil si Tante Hilde, Karin, Darren, Dot og Jim. Selvom den yngste gjesten var 27 aar (Karin) og den eldste 74 aar (Jim) saa var det topp stemning, muffins, popstvin og leker. Vi lekte Sett Halen paa Grisen og Fiskedam. Daaren gikk av med seieren naar det kom til grisen, men han satte halen paa perfekt saa han maa ha juska.

Bursdagsjenta var spinnvill og snill stort sette hele dagen, var ikke saa interessert i at dagen skulle ende men gikk med paadet naar Tante Hilde sang en sang og leste fra en av de nye boekene. Tror ikke noen 3 aaring har hatt en bedre bursdag noensinne.


Fare for bloggslutt

2008-04-22

Naa gidder vi ikke oppdatere bloggen foer noen skriver paa message boardet vaart eller sender oss en mail.


Paa tur med Mazdaman

2008-04-25 to 2008-04-27

Ikke saa mye skal til foer vi legger oss flate og skriver litt igjen. Det erkoselig med oppdateringer hjemmefra, enten paa mail eller i posten. Karianne lider fra tid til annen av hjemlegsel, men de andre i familien ser ikke ut til aa lide av samme skjebne.

Vi gjoer ikke saa mye for tiden grunnet skolearbeid, jobbsoeking og skranten pengepung men for noen uker siden var vi paa helgetur med Mazdaman. Her ser dere bildene.

Vi reiste til Philip Island som ligger 1.5 time fra Melbourne og er velkejnt for sitt dyreliv og Penguin Race. I solnedgangen kommer det mange smaa pingviner opp fra vennet og loper inn i hulene sine oppi skraaningen bak der tilskuere sitter og gnafser popcorn og drikker oel. Det er litt av en opplevelse og sitte paa tilskerbenken og vente paa de smaa (de er 20-30 cm) dyra mens asiatiske turister kjabber i vei rundt deg. Det var en fin opplevelse til tross for den noe komersielle organiseringen. Vi satt ganske langt oppe paa benkene, men fikk se pingvinenen paa naert hold da vi gikk tilbake igjen. Da var vi saa naere at vi kunne klappe de (som selvsagt er strengt forbudt, ikke lov aa ta bilder heller) . Aurora var mest interessert i den norske melkesjokoladen som Sarah hadde sendt oss (TUUSEN TAKK!) som hun var lovet dersom hun var stille og oppfoerte seg som folk.

Andre ting vi gjorde den helgen var aa besoke et koalabjorner, noe som var litt kjedelig siden de bare sov og saa ut som smaa lodne baller hoyt oppe i lufta. Koala brjoner sover 20 timer i dognet  saa vi gadd ikke vente til det ble liv i leiern. Vi sjekka ut to campingplasser og trivdes best paa den med 5 stjerner og eget svommebasseng. Australia er godt lagt opp til camping saa sjangsene for at vi bli enda mer harry enn det vi allerede er er store. Naar vi kommer hjem gaar vi alle tre i like grilldresser med Koalabjroner og Aussie paa rygget. Watch out.

Vi fikk fiska litt og har naa tre middager med oerret i frysern, og stranda paa Philip Island var fin. Hovestaden paa oya heter Cows saa dere kan tenke dere hvor landlig det er der.


Aurora snakker masse ellings

2008-04-28

Gullbjornen har begynt i svindyr barnehage, hun gaar tre dager i uka paa ABC Learning Centre som er 5 minutter fra der vi bor. Her gaar hun i gruppe med 25 andre barn og slet litt med integrering til aa begynne med.

Vi hadde mange ulykker i form av toalettbesok, og hun var ikke saa veldig glad da vi forlot henne paa morgenen. Mye sliten var hun ogsaa etter mye lek og braa hele dagen.

Men naa er hun dritglad for aa gaa i barnehagen, har fatt seg en beundrer som heter Harry (han er vill etter sjarmisen, vil bare vaere sammen med henne og leke med henne, hun er mer lunken), har ikke flere ulykker og vinker nonsjalant naar vi gaar derfra, og viser seg frem og danser prinsessedans til Rachel (laererinnen).

Spraaket hennes er ogsaa ganske morsomt, setninger er ofte slik "I can snurre like a princess" - "We can play sammen" - "Look paa me!" " I did it helt alone!"

Barnehage i Aussieland er ganske mer stikct enn i Norge. De har ingen egne hyller med personlige artifakter, men maa hver dag ta med seg sekken sin (auro har ikke sekk, men Simpson koffert. Valgt sjoel), staa pent paa linje foer man foer frukt, sperre med Please i setninga, faar ikke vaere med ut og leke uten hatt og solkrem, drar saa og si aldri paa turer. Vi betaler 350 kr dagen for at hun er her, som dere skjoenner er dette dyrt paa Laanekassemidler. Saa de som vil bidra til Auroras sosiale skolering kan henvende seg til oss og innbetale til fondet vi har opprettet  "Auroras framtid som undercover agent"


Vinteren kommer, brrrrr

2008-04-30

Det kan vaere kaldt i Australia ogsaa. Ikke strenge minusgrader som i Norge men ganske saa surt og kaldt. I det siste har det vaert mye graavaer og regn med nattetemperatur helt ned til 4 grader. Det merkes godt i en daarlig isolert leilighet. Vi brenner mye gass og har kjopt oss toeffler. Jeg som trodde det var mange aar til jeg ville gaa til anskaffelse av slikt gammalpeisutstyr. Faar vel se meg om etter en slaabrokk og et par varmeflasker ogsaa naa da.......

Nok sutring om vaer og kulde, vi har det fortsatt bra og totredjedeler av oss lengter ikke ubehagelig mye tilbake til moderlandet, Karianne savner ca.50 venninner m.m. Har visst ikke funnet saa mange gode erstatninger enda men hun jobber med saken. Jeg sitter hjemme og venter til hun tar med aktuelle kandidater hjem slik at jeg ogsaa kan bli venner med vedkommende. Det har funka foer.

Ogsaa er det leiligheten og ting som vi vurderer aa skaffe oss som vi som regel bare snakker om fordi vi maa vente til jeg har faatt meg jobb og begynt aa tjene noen skarve dollar. Ogsaa er det dette med jobb. Det kan se ut som at jeg kan begynne som servicemann med service paa private svoemmebasseng. Jeg har jobba litt med dette tidligere, paa cruiseskip, og ble funnet interesant for stillingen. Vaager bare aa haape.

Ogsaa hvordan det gaar med Aurora. Jeg tror hun har det fint. Liker seg godt i barnehagen og like saa godt paa biblioteket med mor hver onsdag.Saerlig i den delen av biblioteket hvor de laaner ut leker. Mamma baerer hjem store dukkehus og stall med hest og puslespill og boeker. I gaar kveld ble det stor sorg paa barnerommet. Aurora hadde glemt at det laante dukkehuset stod paa rommet helt til seine kvelden etter at hun hadde pusset tennene og skulle legge seg. Mamma hadde jo lovet at hun kunne leke med det I DAG. Bittert, men det staar heldigvis der i dag ogsaa.

Ellers da? Mazdamann har det bra og starter hver gang. Karin og Darren var paa besoek paa fredag og ble nesten over til loerdag. Hilde Lie testet Futon`en og ble over til loerdag. Hilde Lie er en ANSA-venninne av Karianne og selvsagt snart ogsaa min venninne. I dag kjoepte vi madrass til overnattingsgjester saa naa er det bare aa komme. I morra faar vi faktisk noen dagers besoek av Fredrik og Brita saa det var jo paa tide. De har farta rundt i landet med campervan i flere maaneder og har sikkert et par ting aa fortelle. Kjoepte whiskey i stad.

Nok for naa

 

 

 

 


UniWork

2008-05-09 to 2008-05-10

Naa har jeg fatt noen spormsaal om mitt faglige utbytte her nede, og kom da frem til at jeg ikek har nevnt noen serlig hvordan studiet er. Det er sikkert kjempeinteressant for flere av dere, men siden det faktisk er grunnen til at vi bor i dette Yankie landet har jeg tenkt til aa skrive litt om det.

Jeg tar da altsaa en master i Arts Management, jeg er innrullert i Post Graduate programmet som er foerste aaret av masteren, men den heter plutselig Arts Administration. Dette har skpat litt problemer for oss da man er innrullert i PostGrad kan partner kun jobbe 20 timer i uka, men dersom man er innrullert i Master kan partner jobbe ubegrenset. Saann er Oz, de liker regler her nede. Jeg skifter innrulleriong neste semester saann at Hum kan jobbe mer enn deltid. Det gir ingen annen innflytelse enn som saa.

Jeg har to fag dette semesteret; Cultural Policy and Practice (kulturpolitikk) og Community Arts management (Hippiekusnt). Jeg ELSKER og HATER paa samme tid.

Politikkfaget er interessant, men terminologien er jaevlig toff. Og jeg har jo ingen intensjon (lengre, innroemmer at tanken frista i begynnelsen) aa bli i dette landet etter studiene saa hva skal jeg egentlig med australsk kulturpolitikk? Det er svaert faa likhetstrekk med Norge, men enkelte med USA. I disse timene maa vi hver gang forberede oss til et tema, holde en presentasjon eller innlegg og delt ai diskusjon. Jeg klarer det foerste, men delt ai diskusjon er drittvanskelig siden temaet vi diskutere ofte er over foer jeg faar formulert setninga i huet. Kjipern. Spes fordi muntlig deltakelse teller 50% av karakteren. Foreleser er ok, han er ganske kverulant og sarkastisk, men helt ok.

Community arts har jeg trykket til mitt bryst og er en kunstbevegelse fra 60-tallet der fokuset er det sosiale utfallet av prosjektet, ikke selve kunsten. F.eks at man skuffer sammen en haug med folk for aa male en vegg i en bydel, da er det at folk kommer sammen som er bra, ikke veggen. Herlig? Her er jeg litt forelsket i foreleseren som er HELT FANTASTISK! Han heter Martin, er 62 aar og pensjonert, skikkelig queen, parter fort, er saiko sjoelkritisk paa en festlig maate og elsker vin og fest. Hver gang vi moetes forteller han fiffige anektoder om privatlivet sitt og jeg vil bare vaere venn med han (Driver og mailer med han frem og tilbake mtp oppgaven min og vi er snart venner)

Derfor meldte jeg meg paa en sosietetsfest paa Abbotsford Convent hvor vi var paa ekskursjon. Det er et gammelt kloster som er omgjort til kunstkollektiv, og med en svaert karismatisk kvinne i lederstillingen som ser ut som Magica fra Tryll og banner hele tiden (elsker henne ogsaa selvsagt). Vi var 5 studenter fra klassen som var med paa festen, pluss Martin og David. Sistnevnte er ansvarlig for hele masterutdanenlsen min og er en stillferduig fyr som var Martins doktorstudent for mange aar siden. Martin sier han laerte David aa drikke vin, for Martin trengte vin for aa veilede David siden det var saa mye aa lese hver gang. Ahhh. Det var en festlig kveld der sjampagnen floet, studinene danset, paa scenen var det topp burlesque, akrobatikk og dragshow.

Dagen etter var litt mer ullen.

Denne festen er det eneste sosial jeg har vaert med paa i skolesammenheng. Vi har sveaert lite undervisning, moetes ca annenhver uke (mandag kveld og loerdag paa dagtid. JIPPI), og mye av jobben er egen research. Det er til tider veldig vanskelig saa jeg ender opp med aa skrive blog istedet. Jeg har vaert frempaa og provd aa tvinge folk til aa komme paa kollokvier jeg har dratt i gang, men mange jobber saa det har gaat daarlig. Kristine, ei i politikklassen min har blitt min beste skolevenn. Hun er ogsaa norsk, men slutter naa til sommeren. Ellers har jeg noen andre paa gli, men kan ikke skryte paa meg vennskap enda (det kommer!!).

Naa er det oppgaveskriving som gjelder og jeg savner Skolejentene masse. Vanskelig aa skrive engelsk, vaere smart og kritisk, huske referansereglene, skape poesi, ta seg selv i nakken osv. Skal levere to oppgaver a 6000 ord om tre uker. Tjoheii


Ferie igjen og ny tattoo og ny jobb

2008-05-11 to 2008-05-14

Hva gjoer man naar man ikke faar seg jobb? Faar besoek av bra mennesker og ferierer litt til. Det gjorde i alle fall jeg. Vi fikk plutselig besoek av Brita og Fredrik som var paa en aldri saa liten teltur i Nord -Australia.  De hadde hatt noen kalde og litt vaate morninger i teltet og kom susende til Melbourne via The Great Ocean Road. En spektakulaer vei som sikkert var enda bedre om sommeren, fikk vi opplyst. Vi rakk akkurat aa praie en pre-loved queen-size-madrass fra Fretex foer de var paa plass og festen kunne starte. Dan Murphy! You better watch out!

Vi hadde meget trivelige dager med Brita og Fredrik og det ble mye superb mat og drikke. Det ble ogsaa et besoek paa The old Melbourne Gaol, eller hvordan de naa skriver jail her nede. Vi var altsaa i det gamle fengselet i byen og leste historier, kikka paa celler og paa forskjellig slags utstyr for avstraffelse og avrettelse av folk som de mistenkte for aa ha gjort noe uriktig. Barn for eksempel, som de ikke klarte aa finne foreldrene til, ble lagret i fenselet til de ble store nok til aa klare seg selv. Strengt! Museet var ikke noe spesielt muntert sted men veldig spennende og selvsagt historisk.

Utenom fenselet fikk Brita og Fredrik med seg kafeer, Coles, Duncans, klesbutikker og Dan Murphys. Oops, jeg glemte Victoria Market. De var der ogsaa. Det var visst et helt fantastisk bra marked med alt man kan tenke seg av bra mat m.m. Faar vente paa onkel Martin og Mimmi foer vi drar dit tenker jeg. De kommer den 3 juni har jeg hoert.

Det var jo litt om besoeket vi har hatt og den uka som gikk saa fort men det er mer. Jeg fikk meg faktisk jobb og en ny tattis mens de var her ogsaa. Fredrik er tattooeringskunstner og tilbod meg service paa stedet. Et tilbud jeg over hodet ikke kunne takke nei til. Det ble en smertefull kveld med gode venner og en del sterkt i glasset. Dagen etter ble en likesaa smertefull foerste dag i ny jobb som swimmingpoolservicetechnician. Jeg spadde igjen et par grofter (dekket til noen nylagte roer) med mye temperatursvingninger og tendenser til halsgivning( som det heldigvis ikke ble noe av). Tattisen blei fin den. Sjoroveren ser morsk ut paa hoyre bryst. Bilder foelger senere.

 


17. Mai er vi saa gla i

2008-05-16 to 2008-05-18

Selvgsagt fikk vi feira nasjonaldagen + Hummmidagen baade 17. mai og 18. mai.

Selveste dagen ble startet med nasjonal 17. Mai frokost i heimen, dog uten sjampis denne gangen. Men vi hadde norsk leverposten (eller lebestei som Auro sier) Muttern hadde sendt 17. Mai loeper som vi dekka bordet med, og Gullis og jeg hadde kjoept kaker hos bakern dagen i forveien. Uheldigvis hadde jeg undervisning den dagen, saa det ble ikke lang feiring. Uansett, det regnet baade katter, hunder og possoms (et Aussie dyr som reker gatelangs paa natterstid) saa alle var glade for at det ikke skulle bli togmarsjering.

Siden jeg har rotet meg bort i Norge klubben og er leder for den var det mye organisering for vi arrangerte 17, mai fest for nordmenni Melbourne og alle andre som ville fire de stolte Nordbaggarna som Karen sier.

370 gjester til 3 retters middag og Karianne var heldig som skulle holde tale og ha den norske konsulen til bords. Jeg holdt en enkel tale med faa toerre fakta, jeg hyllet ikke Henrik Wergeland men alle fikk vite at Henrik Skaare hadde bursdag. Henrik var enda heldigere som fikk lov til a vaere med paa gildet, og Aurora var trygt plassert hos Jim og Dot med Hello Kitty film laant paa biblioteket som hun skulle se paa gamlingenes vhs maskin.

Festen gikk veldig bra, alle gjestene koste seg og ble fulle (fri bar inkludert i prisen....), Karianne snek seg hjem til Aurora kl 11 og resten av gjengen fortsatte paa efterfest med norske hits paa danseghulvet helt til kl 4 paa morra. Alle var enige osv....

Sondagen den 18, Mai var det feiring i Den svenske Kriken her i Melbourne. Henrik slappa av i senga, men mor og datter pynta seg og fant frem til nabolandets kirkesamfunn. Her var det tog, korpsmusikk, poelser og brus. Gullkraaka (som hun heter noenganger) ble faktisk litt redd for korpset/toget saa vi sto bare og saa paa istedet for aa delta. Vi begge fortaerte to poelser hver, og da kan dere skjoenne at vegetarprosjektet er avblaast. Plutselig kom Auroas venninne Kajsa som Henrik og Aurora har moett paa stranda og hengt litt med. Hun har norsk mor (som er en vennine av Karianne Hasle, liten verden gitt), en australsk pappa og en liten babysoester.

Jeg var litt misfornoyd med at det ikke var barneleker som potetloep og sekkeloep, men jentene lekte fint i playgroundomraadet foer pappa Henrik kom og vi alle dro til Hilde Lie i bursdag.

 

Naa skulle jeg laste opp bilder, men maskinen paa skolen har bestemt seg for aa ikke godta bildene saa vi faar se om jeg har bedre lykke neste gang!

Fikk lasta opp noen som er fra FAcebook siden til Hilde Lie...men skal fikse resten LOVER

Dere som vil bidra til Auroras barnehagefond, men enda ikke har faatt muligheten konto er 2480 54 70344


Kids day out

2008-05-25 to 2008-05-26

Loerdag og soendag var det familiehelg med masse aktiviteter for Gullbjoern.

Siden baade mor og far jobber mer naa enn det de har gjort paa lenge (far har jo faatt seg jobb, to jobber faktisk! Og mor har semesterinnspurt og skriver oppgaver) saa er dte greit aa gjoere noe koselig sammen naar man har tiden til det. Derfor dro vi i svoemmehall og lekeplass loerdag og attpaatil paa et lokalt apotek neddi gata som hadde nyaapning. Hvorfo det? lurer vel den observante leser? Jo, fordi der var det gratis ansikstmaling. Aha....ja derfor ja!

Soendag var det "Kids Day out" arrangement i nabobydelen. Det vil jeg skrive litt om for det var en pussig opplevelse. Hum maatte jobbe saa det var bare mor og barn. Plakaten til arrangementet hadde lyst oss midt i trynet hver gang vi var paa lekeplass og det et bilde av en stor hundebjorn, eller bjornehund. Auroar ble alltid i ekstase da hun saa den, ja ja det er vel saann barn er tentke mora. Vi kom opp til Collingwood Town Hall som hadde arrangementet og han vi betalte billetter til kunne fortelle at Wags kom senere, men det var mye annet aa gjoere. Ja ja Wags meg her og der. Saa kom vi inn i en gymsal aktig sal med masse unger og ungdommer paa scenen som skulle laere barn aa danse. Aurora saa muligheten til aa faa malt seg i ansiktet og det var rett bort i den koen. Det var bergredelig ansiktsmaling. Jeg, som er raevva til aa male hadde gjort det bedre! Men jenta var fornoyd og vi kunne begynne aa ta fatt paa aktivitetene.

Hmm, det var ballsparking i et hjoerne, en saapeboblemaskin i et annet , Tupperware stand i det tredje og midt i rommet  var det en hoppeslott/sklie man kunne base i. Denne var mindre enn den oppblaaste negeren vi hadde i bryllupet (dersom noen husker det hoppeslottet vi hadd e der) men alle unga i denne gymsalen var jo veldig ivrig etter aa leke inni her. En gammal kar var ansatt som "vakt" for aa holde lekinga under oppsikt, men det klarte han daarlig. Jeg ble helt Grethe Holthe da Auroras hode var traakket paa for andre gang av store, hypre unger og trampa inn i "slottet" og skjelte ut gamlefar som sto utenfor. Gikk det ikke an a apasse litt bedre paa?  Aurora ga F..i at hun var skada og ville bare inn igjen og bli dengt mer. Etter et stund fikk jeg lokket henne med seg med loefte om at hun skulle faa peolse (det er hvertfall bedre med morst kjoett i tarm enn sukker og smoer i kakeform).

Etter en stund kom den store hunden paa scenen og barna ble helt i fryd og gammen. Det var bare en voksen mann som hadde paa seg et hundebjorn kostyme og bevegde seg der paa scenen med en ungdom som sang og bevegde seg. Jeg snakket litt med mannen som hadde ansvar for ballsparkinga og han var saa glad for at de hadde faatt en god deal med denne bamsehunden. Vanligvis maa man nemlig betale 100 dollars for aa se han, mens vi har heldige og bare hadde betalt 10 dollars. Hmm ja ja hvem er naa denne taapelig karen som kler seg ut? Jo, det er Wags The Dog som man kjenner fra barne tv. Ja, ikke vi da for vi har ikke /barne tv. Nei, vi er ikke saa hippier at vi ikke har tv - men vi har bare reklamekanaler som ikke viser noe serlig barne tv.  Normal tv koster penger og det har vi jo ikke mye av. Aurora ser en time playschool hos Jim og Dot hver onsdag saa det er nok der hun har denn bamsehunsen fra da.

Ja, hun var ikke saa keen paa han likevel, men ville bare opp igjen i skliehoppeslottet og bli most igjen. Hver sin lyst.

Dette vbar forresten et Rotary arrangement. Tviler paa at vi drar paa flere saanne. Da maa hvertfall Hummi vare med slik at vi kan le sammen. Har filma masse, skal laste opp naar jeg har mulighet. Som sagt, ingen internett hjemme og skolemaskinene takler ikke helt opplasting.


Deilige hoestdager

2008-05-30 to 2008-05-31

Til dere som lurer paa det : Karianne har ikke hjemlengsel mer og lider ikke av tunge depresjoner. Jeg har innfunnet meg med at nettverket her ikke er som hjemme, og setter pris paa det livet vi lever her som neimen ikke er saa vaerst!

Selv om man skal skrive oppgaver paa skolen og enkelte ganger er det vanskelig med spraak og faa aa sparre med, flire med og meite med, saa er det mange lyspunkter. som groetfesten til Kristine. Kristine i klassen min (som slutter etter dette semesteret) hadde skrytt av nrosk groet paa en av vaare kollokvier som jeg hadde dratt i gang tidligere i semesteret (ingen suksess med andre ord) . Hun inviterte hvertfall de andre internasjoanle i klassen og Martin (professoren man bare maa elske) paa norsk goert.

Det var ikke akurat noen suksess, jeg og Aurora spiste masse, Claire fikk ned en dyp asjett mens Martin mente han var paa slankeren og maatte staa over. Han noyde seg med vin som hadde saavidt fikk lov til aa drikke for Kristine var streng og sa at man maatte drikke roed saft til norsk groet. Etter 30 minutter maate Kristine pigge for hun skulle paa auditon, men jeg hadde ansvar og fortsatte alene hjemme festen.

Ikke saa vedlgi lenge egentlig for vi skulle vandre elvelangs med gjenge: Karin, Darren, Hilde og fattern


Visiting Suburbia

2008-06-01

Familen som alltid er paa jakt etter et varp og gode tilbud har ogsaa sett at Ebay har mye paa lur. det er vel mest Karianne som har slaatt seg paa Ebay siden hun sitter flere timer foran computeren og skriver oppgave(herlig aa skrive om seg selv i tredjeperson.....). Ebay har paa mange maater overtatt for Facebook.

Men vi har trengt barnesete til syklene siden vi begge naa har sykkel (Karianne fikk sin billig paa Gumtree - Oz svar paa FInn.no), det fikk jeg tak i paa herlige Ebay. 35 dollars maatte jeg ut med for et sete som lett klikkes av og paa (det gaar mest i saanne seter som sitter permanent paa sykkelen, deet ville vi ikke ha) . Men ulempen var at det bare var Pick up only som gjaldt paa det setet. Men jeg saa Melbourne da jeg la inn budet, men skjonte at det var Suburbia Melbourne som gjaldt. Saa hva gjoer man da? Man lager en dag ut av det.

Soendag var jo helt perfet til dette, siden vi `bare` hadde gaatt tur og drukket vin med Karin, Darren og Hilde kvelden i forveien. Siden vi enda ikke har internett hadde Hilde Lie funnet veien for oss og sendt oss sms med forklaring.

Toget til Cranbourne tok ca 1 time og saa syklet vi med godt mot i graavaeret. Aurora satt paa bagga og var nok blidest av alle. Lang historie kort: det var et helvete aa finne de veiene Frk. Lie hadde skrevet til oss, og en tur som kunne tatt 25 minutter tok oss 2,5 timer.

Cranbourne er et ganske oede sted, kjedelige veier og mye trafikk.

Vi fikk oss barnesete til en billig penge og gikk saa paa kafe og mesket oss med deilig lunsj til 55 dollars. Vi var som tre vaate bikkjer som siklet over alt kafeen kunne tilby.


ONKEL MARTIN og MIMI!!!

2008-06-04 to 2008-06-11

Onkel Martin og Mimi kom seg endelig over India havet og til Richmond. De var veldig savnet, men etter 5 minutter var det som om de hadde vaert her hele tiden.  For meg, Karianne er det helt fantastisk aa ha lillebror og Mimidarling her! SKulle oenske de bodde her alltid. Aurora er enda mer gira enn mora og ser saa opp til de begge, men Henrik som som regel er i vater kommer med utbrudd som ` Ja, dette er jo hyggelig`

Vi har ikke gjort saa mye sammen, hele gjengen siden Karianne skriver oppgaver og Henrik jobber. Aurora gaar bare i barnehage 1 dag i uka naa og OM + MiMi passer henne resten. De har vaert i byen, i botanisk hage og paa en del lekeplasser.

Vi har hvertfall faatt i oss en del mat (selvsagt) og ungdommene har ogsaa lagd noe mat selv etter 6 mnd i Bangkok Take away Heaven har det vaert digg med laks og dampa groennsaker (IKKE kokte mutter, men tyggemotstand!)

Naa bor OM + Mimi i leiligheten til Heidi Islann i en uke og komme ritlbake naar skolearbeid er over. Da skal vi alle planlegge roadtrip nordover til varmere stroek, kolonnekjoering mot Brissy der de skal ta flyet heim

 

FORRESTEN: Naa har vi baade internett hjemme og hustelefon Ring oss  +61 (0) 390775849.

Live er den eneste som ringer jevnlig og det setter jeg masse pris paa!


Turist i egen by

2008-06-10 to 2008-06-17

Siden vi har besoek langveisfra har det som seg hoer og boer vaert paa tide aa gjeore turistting. Siden jeg (Karianne) saa og si er ferdig paa skolen er det mulighet for det. Aurora har ogsaa litt fri, hun er bare i barnehage 1 dag i uka naa, saa sparer vi de penga og kan vaere mer sammen.

Saa hva har vi egentlig gjort da?

Hmmmm, sjekket ut en campingsplass til storinnrykk av famile kommer i desember., den campingen var ikke akkurat den kuleste. Vi har hatt med Onkel Martin paa Sotrytelling, vaert paa Collingwood Childers Farm og besokt Victoria Market som er det stoerste og eldste markedet her i byen. Der har de alt, absolutt alt. Vi endte opp med aa kjoepe en del campingutstyr til vi reiser neste uke. Ser frem til aa komme til varmere stroek. Skal ikke klage, vinteren her er ikke saa innmari kald. Ligger paa rundt 14-15 grader, soldagen minner veldig om norsk paaskevaer. Men det er kaldt inne. Isolasjon driver de ikke med her saa det blir ganske raatt og kaldt. Klesvask er jo et helvete, for det toerker ikke inne. Kan henge i 5 dager og bli halvtoert, og lukter da dritt siden det har blitt raatt. Merker igjen at jeg blir Grethe Holthe paa soldager og jubler inni meg for at det er kjempetoerkevaer og vasker to vaskemaskiner som jeg kjappas henger opp ute. Argh...det er pinlig. Eplet og den stammen da vet du.....


Dimmey Dimmey Dimmeys

2008-06-18 to 2008-06-19

Maa vie en blg til Dimmeys.

Dimmeys er en skrotsjappe som ligger like ved der vi bor. Her har de alt. Undertoy, arbeistoy, mat, klaer, stoff, leker, boeker, dyner, haandkler, frisor, noekkelfiler osv. Ju neim it. Som Hilde Lie sa etter et besoek "det de ikke har her, er det ikke verdt aa ha". Alt koster nesten ingenting. Sammenligna med Norge er Dimmeys en fusjon av Nille, Kid(z) og Adelsten - paa en litt skitten maate.

Siden vi er lasaroner og sparer paa smaakrona har vi vaert ganske mange ganger paa DImmeys. Nok til at vi kjenner en del av de som jobber der. De er liksom blitt en del av familien vaar her, holder hverandre oppdatert paa hva som skjer i livene vaare og tar vare paa hverandre.

Jeg <3 Dimmeys.....Ahhhhhh.................


Kulturhelg

2008-06-21 to 2008-06-23

Melbourne kan vel trygt kalles Verdens Eventhovedstad. Det skjer no her hele tiden, absolutt hele tiden. Hadde man hatt flust med tid og penger kunne man reist fra den ene festligheten til den andre uten aa egentlig hatt et sted aa bo, bare hengt runt. Hadde sikkert blitt sltisomt i lengden, men nok om det.

Vi er jo som kjent ikek saerlig sport interesserte saa dette med Footy har ikke blitt prioritert. Folk i byen her er maniacs etter footy, saa naert som alle bydeler har sitt eget lag og folk er serioese fans. Det er for det meste Victoria(staten vaar) som er saapass footyfrelste, resten av Oz er litt mer lunkne.

Siden lillebror er sportfrest var vi enige om aa prove ut Footy mens han var her. Ei venninne i klassen min som er blodfan var snil og tok oss med, og forklarte oss reglene. For aa ha det paa det rene, footy er IKKE fotball eller soccer. Alt er lov. Spillerne kan sparke, slaa eller kaste ballen, eller bare sloss med hverandre. Det er hvertfall 4 dommere paa banen til enhver tid, og noen med gule selvlysende drakter som ogsaa loeper rundt. 
Det kommer flaskefolk med drikkevann til spillerne naar som helst og det er fire pinner som poenget er aa faa ballen gjennom. Det er 4 halvdeler a 27 til 32 minutter, saa hele kalaset tar tid. Reglene tar hvertfall et semester aa skjoenne.

Egentlig var det ganske kjedelig, kaldt og langtekkelig. Veldig glad for at Gullis ikke var med. De solgte oel der og kampen ble en smule mer moro etter aa ha drukket neon oel, men alt i alt baann i boetta.

Soendagen var mye mer moro, da var jeg og Aurora paa Cirkus Oz som er Aussies svar paa Cirkus Sirkor og Circ de Soleil. Men ikke i naerheten av like bra.....Mens de to europeiske sirkusene satser paa estetikk satter Oz paa humor som ikke var det beste....men vi kosa oss masse hvertfall!

I morgen setter vi oss i Mazdaman og freser nordover, saa naa skal det bli mer reiseblogg og mindre hverdagsliv i ukene fremover. JIPPIE JA JA JIPPIE


Life is a highway

2008-06-25 to 2008-06-27

Onsdag morgen var vi pakket og klart, de fleste eiendelene var flytta fra bunkersen ut i Mazdaman. Vi var klare for avreise og satte snuta mot nordlige strøk. Varme og sol i sikte!

Ikke så mye vettugt å skrive egentlig. Tre dager i bilen, noen få raster underveis. Stoppa bare på nærmeste camping da det var blitt mørkt, for å lage midag og sove. Tidlig kveld og kaaaalde netter de første dagene. Vi hadde heldigvis varmevifte som ble kjørt og vi holdt varmen. Karianne var snørrforkjøla og kjøttkake i tryne. Aurora er imponerende flink i bil, og digga musikk fra Ipoden. Ville ikke ha høreklokker, men satte forsterkeren mot øret som kan sees på bilde.

Hvordan sover vi? Jo, Henrik har fått skjært til noen plater som han har lagt på listene under popup-taket. På denne lista ligger det da oppblåsbar madrass og uant mengder pledd pga kulda. Det er ca. 10 cm klaring fra fjeset til taket, noe som har resultert i navnet "Fishers kiste" / "Fishers nest" etter våare kjære venner fra 6 Feet under.

Veiene er bra, fartsgrensa er 110 paa highwayen og Mazdaman går som det suser. Bensinen er svindyr og Mazdaman er tørst. Lite trafikk, mange trailere. Da Karianne skulle kjøre for førte gang, met litt nerver for stor bil og venstrekjøring, smalt det selvsagt i et dekk i traileren som kjørte ret foran. Da ble jeg litt redd, men heldigvis har jeg helten Henrik på min side


Hippie go go!

2008-06-28 to 2008-06-30

Nimbin er et lite samfunn inn i landet fra Byron Bay. På 80 tallet var det en gjeng studenter som samlet seg her for å ha en hippiefestival (les: røyke dop og danse nakne) "Aquarius". en del sysn det var så fint oppi fjellene så de bestemte seg for å bli der. Dette har ført til en sjarmerende lite hippiesamfunn og tristattraksjon. Selvsagt måtte vi dit!

Hadde bestemt oss for å møte Onkel Martin og Mimi her, og de hadde fått bra spoter på den lille campingen. Her bor det mest fastboende folk med dreads og batikk. Naboene var en familie med to små barn og store dreads. Ble likesågodt her hele helgen, for vi kosa oss gromt. Det er ikke mye å gjøre i Nimbin, den lokale puben stengte 9 (kunne holde åpen til 10 dersom det var gjester), men så er også alko ulovlig i byen. Det er bare weeds som gjelder. I den ene gata som utgjorde sentrum var det flust med potdealere som tilbydte det meste, spesielt space cakes og cookies. Ungdommene syns det var masete, jeg som gik med Aurora fikk lite tilbud og syns dte var greit nok.

Søndag var det Nimbin marked som var bare helt herlig. Slitne musikere paa scenen, lokale folk som solgte de brukte klærna sine for 1 dollar eller 2, barn som løp rundt og lekte, vegetarmat og organiske produkter. Sol og topp stemning. Jeg var i himmelen!

Aurora ville selvsagt ha ansiktmaling etterhvert (hun fikk seg en god venninne som selvsagt het Lotus, mora var kanskje 55 år og Lotus kunne hverken få kjøtt, sukker eller ukokt vann) og da måtte vi opp i gata igjen. Her fikk Gullbjørn ansiktet malt av ei dame på 60 som hadde spist LSD i sikkert 40 år. Mens hun malte reklamerte hun høylydt for varene sine, det var "really strong marihuana cake". Hun kunne også informere meg om at Auroa hade valgt meg og Henrik til foreldre siden vi hadde samme tankesett som henne..........

Når jeg blir stor skal jeg bli hippie


BRISSY

2008-07-01 to 2008-07-02

Noen timer bak rattet igjen, en lunsjtur innom Surfers Paradise (ohlala, plastic fantastic helvetessted uten fnugg av sjarme!) så ankom vi Brisbane, første bestemte stopp på roadtrippen vår. Her skulle vi hoocke opp med Fredrik og Brita som flytter hjem til Noreg 8. juli - og Hilde som hade flydd (PYSE!) hit fra Melbourne.

Kolonnekjøring med ungdomene og første natt sammen på camping. Vi var ute og spiste med Brita, Lise (samboer med Brita og Fredrik) og Hilde første kvelden. Karianne og Auro tok tidlig kveld, men resten av selskapet møtte Fredrik og Roar (Lises mann og nytatovert av Fredrik) til bytur.

Dagen etter, har ungdommene reist nordover og familien har flytta bilen til Lise og Roars oppkjørsel. Vi grilla tunfisk, sverdfisk og kenguru (namnamnam)i går kveld, og fortalte skrøner og lo masse. Lise og Roar bor i et palass av et hus, sammen med to andre. De studerer her i Brisbane og er skikkelig snille og gode.

Sommeren er her i Brisbane, litt kaldt om natten men det er bare deilig. Trenger ikke sove med hverken superundertøy eller pysjamas (event nattkjole som enkelte driver med). Nesten som norsk sommer ja, aaaaahhhhhh bor vi i feil by kanskje?

Noe som er litt mindre kult er at mamma`n har smitta resten av familien, så nå er mor frisk og de andre forkjøla og gullis har feber.


1100 kilometer videre og regn hele veien

2008-07-10

Vi bunkra opp Mazdamann i Brissy ( som det lett kunne vaert sagt paa Australsk harryTV ) og la oss ut paa landeveien igjen. Forste stopp Herwey Bay, hvor Martin og Mimmi venta med kaker og  plass paa campingplass. Vi hadde store planer om en tur ut til Fraser Island (verdens stoerste og mest fantastiske sandoy eller noe saant) men slo dette fra oss da regnvaeret starta og prisen for en pakketur var hoy. Det ble to dager i Herwey uten at jeg husker saa mye mer enn regnvaer og Arnold pluss en fyr som ba oss holde kjeft da klokka tippa 22.30 om kvelden. Skikkelig gammalpeiscamping hvor det var absolutt ro klokka ti.

Siste kvelden mannet Martin, Arnold og jeg oss opp og beslutta en tur til den lokale puben. Arnold var en lokal helt som i sitt syvogtredevte aar fremdeles delte ei husvogn med mamma og pappa. Han skulle egentlig vise oss rundt i staden men fikk kalde foetter da vi kom til porten paa campingplassen, som antagelig var mesteparten av hans normale virkeomraade. Vi klarte med litt overtalelse og forsikringer om trygg tilbakelevering med oss Arnold og kom oss paa sjappa. To karer med flotte dresser og hatter spilte opp til dans og Arnold limte seg fast til dansegulvet. Fikk ikke noe saerlig mer kontakt med han foer vi satt i taxien hjem. Tror han hadde aarets kveld.Mer er det vel ikke nodvendig aa skrive om Arnold som egentlig het noe helt annet.

Det regna saapass mye at vi fant ut at vi skulle til Airlie Beach, som bare laa ti timers kjoering unna. Motte et par fra England som kom derfra og beretta om sol og sommer og seiling og beachlife og dykking, og vi ble overbeviste. La oss ut paa landeveien igjen med Marlborough som foerste stopp. Mye sprutregn mesteparten av veien dit og litt vanskelige kjoreforhold. Sekonda laa baki og sov eller leste til Karianne ble saa missunnelig at de maatte skifte plass ( er nemlig ikke egentlig plass til to voksne pluss et kimbo barnesete forran). Overnatta paa en camping like ved siden av veien og var heldige med vaeret da vi ankom og da vi pakka sakene om morran, ellers regn.

Saa bar det i retning Airlie og nok en gang kjoerte vi fra regnvaeret. Fant en dyr camping litt uttafor sentrum og rigga opp teltet til tante Hilde ved siden av Mazdamann. Ble tatt igjen av regnvaeret paa natta som varte og rakk hele dagen etter. Jeg ble selvsagt full av sorg og bitterhet etter saa mange mil mot sommer. Kona sa bare at det regvaeret kommer ikke til aa vare saa slutt aa syt. Hun fikk rett. Sola skinner paa andre dagen naa og vi har bestilt luksuscruise i morgen med en tremasta skonnert for tre dager paa The great barrier reef, er det kult eller? johoooo!


Whitsunday Magic

2008-07-11 to 2008-07-14

Whitsunday Islands ligger utenfor Airlie beach og er et oyrike paa tilsammen 74 oyer. Det er flust med charterselskaper som tilbyr ulike seilturer hit, alt fra Boose Cruise til Luxury Travels. Vi gikk for en utgave mer av den siste typen og moenstra paa Whitsunday Magic som er en 34 meter nydelig seilbaat med 3 master. Sammen med 35 cruisekaate gjester og 9 crew var det duket for en 3 dagers seiltur ut mot Great Barrier Reef.

Crusiet besto foruten `de vanlige` (kaptein x 2, Michelinstjerne kokk og purser) en egen bartender, kokkeassistent og dykkerinstruktoer.

Gjestene besto for det meste av godt voksne mennesker, flere familier og de fleste var turister. Et irsk reisefoelga av toerste ungdommer var ogsaa med, de ble rakst doept til Det irske Drikkelaget. Stakkars Hilde kom paa rom med 3 av de, de laa i bunk beds under hverandre. Hun hadde med seg sov-i-ro og ble ikke nevneverdig plaga foruten en del boksershorters som laa rundt og slang paa lugaren. Nice.

Herr og Fru Skare hadde selvsagt lagt igjen dykkerlappen og loggboekene sine hjemme og vi var derfor redde for at dykking paa Verdens Stoerste Undervannsby var en saga blokk. Den gang ei, dykkerinstruktoeren Herve tok sjangsen og lot oss dykke. Oh la la for et liv under vann!

Det er vanselig aa forklare aa mye farger og liv, men det lignet ikke noe vi har opplevd i Thailand. Det var helt herlig! Store, vakre fisker og nydelige koraller. Jeg (Karianne) saa ogsaa hai paa det foerste dykket!

Snille tante Hilde passa Gull mens vi dykka, og Hilde fikk ogsaa paa seg vaatdrakta og provd dykking (som hun selsvagt digga).

Vi fikk ogsaa dykka for foerste gang alene og det var en fabelaktig opplevelse. VI har bare dykka med instruktoer foer, men naa maatte vi holde sammen og foelge hverandre og selv finne frem under vann.

Uheldigvis var ikke vaeret paa topp, kan ha noe med at regn har fulgt oss en del denne ferien. Foerste dag var det felre av gjestene som var sjoesyke. Aurora kasta opp i luggisen til Skaare familien, og jeg (Karianne ja) maatte holde fokus paa horisonten. Det irske Drekkalaget var ganske bleke om nebbet, men det var de egentlig de fleste morgenene. En av dagene vi ble satt i land paa en lang kritthvit strand med det fantasifulle navnet White Heaven Beach koste vi oss i overskya vaer i nesten 17 minutter foer regnet holeja ned og vi bare overga oss og droppa de lekre gule regnfrakkene vi hadde fatt utdelt og dansa regndanset. "The planet need water" saa den soete, men akk saa sjenerte Julie paa 5 aar fra Frankrike.

Til tross for daarlig vaer var det 3 deilige dager og netter ombord paa Magic og satte rykk i baatsbenet for oss alle. Vi seiler gjerne en lengre seilas med en mindre baat, gjerne hjemover dersom sjangsen byr seg....


Kenguparty

2008-07-15 to 2008-07-16

Etter aa ha gjort oss ferdig med Airlie Beach kjoerte vi soerover igjen. Hilde skulle fly hjem fra McKay dagen etter, og resten av familien maatte jobbe seg ned mot Brisbane igjen.

Cape Hillsborough en en nasjonalpark ikke langt unna Airlie eller McKay, og lovord om kenguruer som kom opp til siten din frista. Klar for litt wildlife ja!

Og for et vakkert sted!

Litt spes med en campingplass midt inne i en nasjonalpark, men mye er litt spess her i Oz.

En lang og nydelig strand, flott landskap, ville kenguruer og wallabies, fugler og fine camp fasiliteter. Litt pinlig var det dog aa grille kengukjoett til middag, men men det var ferdig kjoept paa forhaand. Og smaker kanonbra til opplysning!

Paa morgenen blir kenguruene matet paa stranda i graalysningen. Nerdene Hilde og jeg (Karianne)sto opp 6 for aa faa det med oss (det regna selvsagt), Aurora var ungdommsaktig og nekta aa staa opp. "Mamma jeg vil sove litt til"

Heldigvis er kenguer seige, saa baade far og datter fikk det med seg etter aa ha gnidd soevn ut av oynene.

Ahh kenguruer assa, de er saa rare!


Agnes Water

2008-07-16 to 2008-07-18

Etter aa ha slengt av Hilde paa flyplassen forberedte vi oss paa enda noen hundre mil sorover igjen. Agnes Water er et lite sted som flere hadde anbefalt oss. Her var det ogsaa en rimelig campingplass med nydelig beloggenhet.

Og for et flott paradis! Vi ankom etter solens nedgang saa vi forsto ikke helt hvorfor saa mange hadde anbefalt oss stedet. Campingen minnet mest eom et stor parkeringsplass med sand istedet for asfalt. Ingen dusj+do, bare utedo og ingen elektrisitet. Men morgene etter forsto vi hva som var saa fantastisk. Campingen ligger paa stranda! Bare noen meter fra der vi hadde slaatt leir gikk det en sti ned til en vakker strand. Vi hadde den nesten for oss selv ogsaa! Det hoerer med til historien at vaeret var vakkert ogsaa, men straalende sol og skyfri himmel.

Litt saert er stedet ved siden av Agnes Water heter 1770, noen steder Town of 1770. Det var her Cook gikk i land da Australia ble "oppdaget" av den hvite mann. Og naar skjedde dette? Gjett, bare prov. Helt riktig i 1770.

Smaabarnsfamilien koste og lekte seg paa stranda hele dagen,  paa kvelden sykla Henrik en tur inn til "sentrum" som besto av en matbutikk, en bottleshop, en pub og noen andre smaabutikker - for aa kjoepe litt ekstra mat. Vi ble her i to dager, men kunne gjerne droppa flytur hjem for aa vaere i dette paradiset i en hel uke....


Det gaar mot slutten

2008-07-18 to 2008-07-20

Fly var bestil fra Brisbane 21. juli og vi hadde regnet at vi trengte hvertfall en natt for aa gjoere klar Mazdaman til seg selv. Derfor hadde vi to dager igjen. Rainbow Beach sto paa programmet, men da vi kom frem viste det seg at alle campingen var fulle baad der og i nabobyen. Ingen hadde fortalt oss om den fiskekonkurransen som skulle skje den helgen. Kankje lurt aa ringe neste gang. Men vi satte snuta mot Noosa, der vi hadde en fin dage med ny beach.

Noosa Heads er mer flashy og poshy enn hvertfall Agnes Water, litt paa linje med Byron Bay. Surfing og smaa bikinier paa stranda. Mange turister saa det var mange aa leke med for Aurora. Campingplassen var svindyr og full av albatroster. Ikke saa mye mer aa si egentlig, det var fint.

Dagen etter pigga vi paa Steve Irwin,  The Crocodile Hunters lekeplass og saa kjent som Australian Zoo. Det var en flott dyrehage med mange dyr og ikke saa mange turister. De mata krokodiller og elefanter, og det var stas for oss alle sammen. Aurora var mest glad i de karusellene og hoppeslottet de hadde.


Hverdagsliv

2008-08-05 to 2008-08-11

- Vinteren er i full gang. 10 - 15 grader og ganske saa kaldt inne. Hvorfor driver de ikke med isolasjon her???

- Aurora lekte med saks og resultatet er kortskalle

- Gullbjorn ble dermed bare til Bjorn

- Hun har begynt i en ekstra barnehage. Gaar en dag i uka der og saa haaper vi paa flere dager

- Vi har vaert kjempeheldige of fatt MANGE pakker i posten! Tusen takk for klaer, broepaalegg, lesestoff (Deilig med Magasinet og herlig Se og Hoer), leker, brunost, sjokolade og lakris! Vi blir SAA GLADE for saant, tuuusen millioner takk til mamsen, pappa og Trine og Gledens Live

- Henrik har faatt lov av Den Australske stat aa jobbe full uke

- Vi har testa klatreveggen

- Vi har vaert paa klassisk konsert og holdt paa aa sovne saa iv gikk i pausen

- Jeg (Karianne) har vaert paa Detox kur (null sukker, koffein, alko, tilsetningsstoffer, melkeprodukter, gjaer, mel) i 14 dager. Er i live og ekteskapet har holdt saa lang

- Elsker Melbourne! Har hatt mange fine turer, besoekt gallerier, kafeer 0g nytt street arten

- Jeg(Karianne ) har begynt paa skolen igjen

- Vi er forkjoela


Springtime a dingalingalingtime

2008-08-25 to 2008-09-04

Akkurat som i Noreg blir alt mye hyggeligere saa fort det blir litt varmere i vaeret. Naa er det vaar med masse flotte blomster, sol og folk har begynt aa gaa med short igjen. Saa varmt er det egentlig ikke, men enklete Ozzie folk syns kortbuksa er det eneste alternativet kan det virke som.

Livet til familien Skaare er ikke det mest spennende naa heller, vi jobber, studerer, er i  barnehage, gaar tur, besoeker lekeplass, utstillinger eler spiser.

For aa oppdatere bloggen forteller jeg naa om da mor og far Skaare hadde Norge dag i barnehagen til Gullis. De har hatt om land rundt i verden pga OL og jeg tilboed at vi kunne komme og fortelle om Norge. Hva forteller man da om?

Flagget (disse unga er veldig opptatt av flagg), dyr (viste bilder av isbjoern, rev, elg og reinsdyr), natur og familien i sine bunader. Henirk fortalte om vikingene og en unge ble litt redd da Henrik viste bilde av hvordan de gravla vikingene med gull og skatter. "Hvorfor doede han da?" spurte kidden, "Enten fordi han var gammel eller i kamp" svarte Henrik, "men hvorfor kjempa de da?" Hmm den var vaerre..."Whas he a good guy?" Ja, ja definitivt en flott kar den vikingen der.....

Aurora syns det var stas med gamlingene sine i barnehagen, hun sjefa ganske mye og ville sitte sammen med oss paa scenen istedet for med ungene. Hun foralte livlig om at hun hadde moett mange rever og staatt mye paa ski, skroena med andre ord. Vi serverte broed med leverposte og brunost, nei ikke paa samme skiva. Levern falt best i smak hos de smaa.

Vi avslutta med stolleken som heter Musical Chess paa engelsk for dere som ikke viste det. Noen av ungene begynte aa grine og har enda ikke laert det norske ordtake "lek og vinn med samme sinn"

 

Etter at vi hadde forlatt barnet med de andre barna dro Henrik og jeg paa Get Wines Direct Showroom der vi smakte paa mange viner og kosa oss i en times tid. Fantastisk personell med intet kjeopepress, men vinen er veldig billig saa vi kjopte noen flasker og har dekortert vinskapet vaart.

For dere som vil ha vintips: prov en Sauvingnon Blanc fra Marlborough New Zealand...herli.....


Hang out i parken

2008-09-10 to 2008-09-11

Siden det er vaar og sol og deilig henger vi i parken istedet for aa vaere inne i bunkersen. Det fabalaktige med parkene i Australia er at de har gratis gassgriller til bruk for alle og enhver! Saa middagen kan kjapt noeres opp ute i det fri!Hilde Lie tok noen fine bilde rmed sitt fine kamera og de vil jeg dele med dere. Sysn dere kanskje Aurora ser litt overdressed ut er det fordi vi gikk forbi et garage salg paa veien til parken og hun fikk lov til aa plukke fritt. Snille, snille mamma`n. 


Kjære mamma

2008-09-18

(dette er en hyllest til Grethe Holthe)

TUSEN TAKK for at du er mamman min, bestemora til Aurora og svigermora til Henrik!

Du er så snill go grei, ordner opp for oss og styrer. Uten deg hadde vi hatt mange purringer på ubetalte regninger, gått glipp av utbetalinger fra ulike innstanser, mista verdifull post.

Mon tro hvordan Aurora hadde gått kledd dersom du ikke hadde sendt flotte merkeklær i pakker (nesten) hver måned! Og hun elsker tall bøkene, jeg digger at du samler opp aviser og ikke minst Se og Hør (er kanskje litt lei nå, står jo det samma i alle). Henrik får sin lakris når søtbehovet er som størst, takket være deg.

Det er fantastisk at du tar opp bestilling og sender nedover ting jeg ikke finner her eller har råd til. Syns dog du var litt vel speisa som la ved bilde fra fest du hadde vært på (bevis liksom, mamma har vært på fest! Juhuuuu). Så skjønte jeg at det var fordi mødrene til to av mine venninner(Elin og Anne) var på samme fest.

Tusen, tusen takk mamma - jeg er veldig glad i deg og savner deg!


Skjer ikke saa mye for tida men da skriver jeg om det.

2008-09-25

Jeg kjopte en pepperkvern paa todollarsjappa her om dagen men den taalte ikke pepper og gikk i stykker da jeg skulle teste den. Det er mulig at vi maa kjope en som koster mer enn tofemti. Fikk byttan i en sykkelaas mot to dollar mellomlegg. Faar haape laasen holder lenger.

Ellers kan vi vel si at livet har stabilisert seg. Jeg er i Fitzroy og mekker sykler fra 9 til 6 trefire dager i uka mot litt lommepenger og ellers er jeg jo mye sammen med  Aurora. Jobben er bra og kollegaene morsomme hvis jeg bare skjonte spokene deres (to av dem er fra New Zealand og sleiver saann passe saa jeg oppfatter to av ti ord). Det er mye "mate" og "bro" i hvert fall. Og jeg sier hehe naar jeg tror det kan passe inn.

Karianne jobber to netter i uka paa horehuset og faar litt penger for det. Ellers er hun jo paa vei til aa bli en fullblods Master og leser og skriver og prater og saa videre. Hun er ofte full av iver naar hun kommer hjem med nyheter innenfor kulturlivets gleder og blir selvsagt litt skuffa over den kanskje vel beherskede responsen fra ektefellen. Ikke at jeg er uinteressert men bare at det kreves litt mer dramatikk for pulsen min oker.

Hun har da faatt meg med paa to klassiske konserter sammen med andre fintfolk og den siste syntes jeg var veldig fin . Tre Osterikske brodre paa piano,fiolin og cello. Maa vaere et skjeldent taalmodighetsgen i familien der. De hadde nok ova seg litt i forkant.

Mat dreier det seg ogsaa mye om  her, og drikke. Vi fyller kjoleskapet hver lordag etter en tur paa markedet. Blar i kokeboker og improviserer og prover oss fram. Nesten litt hobby faktisk. Paa den maaten kan vi jo vaere inne hele fritida og ikke treffe andre enn dem som kommer paa besok. Kanskje ikke saa bra. Faar begynne aa grille i parken naa som det blir varmere.

Fremdeles ogsaa en del vin vi ikke har faatt smakt paa her i landet. Karianne har funnet ut at Sauvignon Blanc er den nye favorittdruen og spesielt viner fra Marlborough distriktet paa New Zealand. Kan faa noen riktig saa gode for rundt 10 dollar paa enkelte utsalg (for dem av dere som finner det interessant).

Det faar holde for naa skal jeg ut.

Henrik

 

 


Grand Finale week-end

2008-09-26 to 2008-09-28

Forige helg var det grand finale i Footy.

Det er nesten som ligafinale og cupfinale på samme tid, bare gang det med 100 kanskje. Vi bor i Richmond som er bydelen der MCG ligger. MCG står for Melbourne Cricket Ground og en en stor arena for footy og cricket. Til info: footy sesongen er på vinteren, altså fra April til September. Cricket på sommeren fra Oktober til Mars.

MCG tar 100 000 mennesker og en vakker park som ligger rundt brukes som parkeringsplass under arrangementer. Trafikken står stille og alle fansa går bananas. Ikke slossing og sånn, men bare spinnville folk.

Men det pussige er at hele Melbourne går bananas, uansett om man digger footy eller ikke. Vi tilhører dem som ikke digger footy. Den ivirge bloggleser kan sikker huske at vi prøvde oss på sporten mend Onkel Martin og Mimmi var på besøk. Reglene er innvikla, spillerne har lov til å kasta, slå, sparke ballen og de får noenanger 2 poeng og andre ganger 5 poeng. Noengnger er ikke et mål et mål, men bare poeng. Ballen er lang og rugbyaktig og poenget er å få ballen over to stokker har jeg forstått, men det er sikkert en hel haug med andre poeng også. Spillerne er kjemper og ofte bryter de ut i slosskamp, det var mest moro syns jeg. Og at de solgte øl som det sto Heavy på.

Hvetrfall, Melbs går bananas. Alle spør hva du skal på Grand FInale lørdag. Det mest noramle er å ha barbeque (som de forkorter til barby) og øldrikking fra formiddagen. Det er stort sett slik alle festivitasdager feires i dette landet. Jeg hadde en del skoearbeid å gjøre så min plan var å sitte på biblioteket foran min kjære Mac og skrive oppgave.

Meeeeeeen.....etter 3 timer innendørs på en deilig vårdag med 27 grader og strålende sol ringte jeg resten av familien for å høre hva de dreiv med. De var i parken. I parken var det en helg gjeng med unger og damer som grilla og drakk sjampis (ikke unga nei, de ble proppa med godis). Denne gjengen hadde invitert Henrik og Aurora med videre, som var hjem til en av damene. Her ble kampen vist på en stor flatskjerm, mens tilsammen 11 unger lekte med noen av de flotteste lekene eller var ute i bakhagen. Dette var 5 familier der alle hadde barn under 5 år og bodde i samme strøk (vi er fortsatt i Richmond), noen bodde vegg i vegg så ungene løp trygt inn og ut av hverandres hager. Herlig.

Vi så kampen, drakk spudlevann og spiste blekksprut og frukt. Snakket om barn, Australia, Richmond, litt footy, jobb, bolig og annet voksenpreik. Henrik var lenge den eneste mannen for alle de andre mennenen var på kampen men etterhvert kom en pappa/mann som var vannforsker og hadde forberedt en konferanse han skulle på den påfølgende mandagen.

Etter kampen trakk vi Aurora hjem på trehjulssykkelen vi har lånt fra Toy Library og hun var så trøtt at hun sovna under middagen og vi måtte spise desserten til frokost på søndagen.

 

Ooops, holdt på å glemme en detalj som kanskje noen syns er interessant. I finalen møtte Geelong Cats Hawthorn Hawks. Hawthorn vant.


ScanArt

2008-10-01 to 2008-10-04

Den siste tiden har jeg jobbet med en kunstutstilling for skandinaviske kunststudenter i Australia. Det hele har vært i regi av ungdomsklubben ANSA. Utstillingen har vært arrangert tre ganger før, og i år så det litt mørkt ut men dette fikk vi snudd.

Kunstudenter over hele Australia ble invitert til å være med, og vi fikk satt sammen en jury som valgte ut verk. Blandt annet var min tidligere professor Martin som jeg elsker og har skrevet om før i juryen. 14 ble valgt ut, 2 svenske og resten fra Noreg. Galleriet var i nydelige Abbotsford Convent som jeg også har skrevet om før.

Min hovedoppgave var markedsføring, men var med på det jeg kunne bidra med. Noenganger var det vanskelig å ikke ta styring og alle oppgavene jeg syns burde gjøres på andre måter, men det er fordi jeg er sjefete og styrete og bare må skjerpe meg.

Åpningen var onsdag og siste dagen gikk meg til å henge opp bilder. Dette hjalp Henrik og Aurora til med, men Henrik hadde ikke mye forståelse for at man må bruke tid før man henger opp kunst. Han sysn vi var noen utrolige treiginger som ikke bare kunne borre inn en skrue og henge opp, men måtte se an verk i forhold til hvernadre, lyset og rommet. Vi holdt på i timesvis og når klokka var 8 spurte Aurora om hun kunne slappe av litt og sovna på gulvet. Hun ble bært inn i taxi klokka 11.

Formell åpning gikk strålende med 300 besøkende og lørdagens Norge event med vafler og brunost hadde ca. 100. Både den norske ambassadøren i Australia kom og Norges konsul i Melbourne. Desverre fikk jeg ikke noen journalister til å skrive om utstillingen her nede, så jeg er vel ikke den beste PR baben.

Men mange har skrytt av utstillingen og jobben vi har gjort og jeg har lært masse, masse, masse som jeg ikke kan lese meg til. Og litt til.

 

For mer info og bilde rav kunstere og kunstervk  http://www.scanart-australia.com/

 


BBQ fundraiser i Creche

2008-10-02

Aurora går i to barnehager, ABC learning Centre og Richmond Creche Kindergarden. Sistnevnte er den vi er mest glad i og etter jul skal hun bare gå der. Den barnehagen er drevet av foreldre, er litt billigere enn private ABC, men 12 000 ganger mer sjarmerende og hyggelig. Barnehagen er over 100 år og mye av sjarmen kommer av alderdommen.

Fredag var det fundraiserfest der, fra 5 til 7.

Vi kunne kjøpe polser og veggisburgere, øl og vin og kaker. Småprata med andre foredre og hadde det slækt deilig.

Syns enda det er litt rart med sånne foreldregreier, føler meg litt ukomfortabel som later som om jeg er voksen. Men ungene driter i det og jeg lekte en del med de.


Kajsa 4 år

2008-10-19

Her til lands er det vanlig å feire bursdager utendørs. Det er flust av parker med gratisgriller og lekeområder så det er jo helt genialt.

Sist helg vi var i parken kræsja Aurora sin førte fest. Det var en jente hun kjente fra barnehagen som hadde bursdagen sin i parken. Aurora var ikke invitert, men lot ikke det stoppe seg. Hun ble tatt inn i varmen og fikk være med å leke, spise kake og fikk også en godtepose med seg.

Denne helgen var Aurora faktisk invitert. Det var Kajsa som ble 4 og festen var i en park i St. Kilda. Vi var vel omtrent 40 stykker, famile, venner og kanskje noen som snek seg innpå. Kajsa er datteren til norske Renate og Aussie Graham. Den ivrige bloggleser bør vel ha fått med seg denne familien for de er nevnt noenganger her.

Det var hvertfall en deilig søndag, blåste selvsagt men vi kosa oss.


Kaldor art project

2008-10-21

Siden min betalte deltidsjobb ikke gir meg relevant arbeidserfaring i forhold til studiet, jobber jeg med andre prosjekter.

Mye av kontakter og kjennskap til kunsfeltet kommer av frivilligjobbing så jeg er blitt god på å rekke opp hånda når det er noe jeg syns er spennende.

Kaldor art projects er ganske så spennende syns jeg. Denne foreningen har sørget for å presentere internasjonale kunstprosjekter til Oz siden 1969 da Christo og Jean Claude pakket inn kystlinjen på 22 km utenfor Sydney. Siden det har også de også dratt inn bla. Jeff Koons, Gilbert & George og Gregor Schneider.

Nå skulle en skotsk kunster Martin Boynce presenteres i RMIT Almuni Courtyard, et område mellom skoleområdet og Melbourne Goal.

Jeg har vært ansvarlig for å skaffe frvillige til å passe på installasjonen-skulpturen i tiden det vises, alstå ut November. Det var vært vasnkelig som faen siden alle har seemsterinnspurt og eksamener. Men det har gått fint!

Ã…pningen var av et litt annet kaliber enn f. eks ScanArt. Vi fikk deilig deilig vin sjenket av ekstragavante kelnere og lekker fingerfood som smakte deilg og sikkert kosta en formue.

Jeg syns installasjonen er ganske skitt, alfor abstrakt til at jeg kan synes den er "spennende" eller "provoserende" eller hva man egentlig skal mene om moderne kunst. Men nok en gang, verdifull erfaring og noe å skrive hjem om i bloggen.

For mer info om Kaldor www.kaldorartprojects.org.au


Endelig litt ferie!!

2008-10-27 to 2008-10-28

Vi måtte hente Mazdaman igjen. Han kunne ikke stå og støve bort hos noen snobbete nordmenn, og hvertfall ikke nå som det er deilig i været og enda deiligere å komme seg ut av byen.

Svigers kommer om 2 uker og vi ville jo gjerne vise frem doningen til de også og ta de med på tur. Slunken lommebok og få fridager til tross, vi fikk flybilletter til Brisbane og satte igang. For å være mest efefktive på få dager bestemte vi oss for å reise mandag morgen. Jeg som jobber natt og kommer hjem klokka 5 mandag morgen var ansvarlig for å vekke resten av hurven. Det gikk bra og jeg heiv innpå Guerana piller for ikke å slokna selv. Utrolig hvor positiv morgenfugl Aurora Sophie Skåre er. Skjønner ikke hvilket gen eller dna det har kommet av. Må være noe fjern taterslekt. 

Flytur gikk bra og vi ble henta på flyplassen av godesøte Lise. Hun kjørte oss rett til Mazdaman som hadde savna oss så mye at han ikke ville starte. Batteri ble lada og Mazdaman kjørt hjem til Roar og Lise for mer oppladning og ompakking. Etter en del avslapnin go liking var vi klare til avreise, poserte villig for Lise fotograf og trodde vi skulle slenge oss bak rattet og råne ut av byen.

Den gang ei.

Ooops sa Roar idet Henrik starter bilen. Bilen lager rare lyder. Smell smell og pofff. Ooop sa Roar igjen. På det tidspunktet her var jeg så trøtt at jeg så syner, jeg så at Mazdaman bevegde seg selvom han sto helt stille. Det beste jeg kunne bidra med var å sette på Barbie film til Gullis og legge meg isenga til Roar og Lise.

Da jeg våkna igjen hadde dieselmekaniker Henrik og flymekaniker Roar fiksa opp det som var feil (som jeg selvsagt ikke har noensomhelst anelse om). Det var blitt mørkt og vi tenkte det var best å ta første natta på gulvet til Lise og Roar.

Hvis det er noen som lurer paa hva som feilte mazdamann (Henrik her) saa var det bare en kjolevannslange som sprakk. Selvsagt en av den typen som sitter saa vanskelig til at enhver mekaniker som har mekka paa Mazdamann tidligere har latt den vaere i fred. Den var pill raatten og det var flaks at den sprakk i oppkjorselen til Roar og Lise.

Neste morgen var vi tidlig oppe og paa veien igjen. Nimbin skulle vaere forste stopp men litt dramatikk maatte jo komme. Etter en times kjoring begynte bilen aa trekke elendig daarlig. Jeg tenkte at den nok ikke fyrte paa alle fire sylinderne og frykta det verste. Karianne ringte til noe falkenliknende som hun har meldt oss inn i, RACV, og fikk bekrefta at vi ikke fantes i deres database. Jeg tenkte jeg fikk skru ut tennpluggene bare for aa gjore noe og fikk en gledelig overaskelse da det viste seg aa vaere en tenningskabel som hadde hoppa av  fordeleren. Dermed kunne vi bare peise videre mot Nimbin. Flere uhell paa turen til Melbourne hadde vi ikke.

 

 


Ahhh Nimbin

2008-10-28 to 2008-10-29

Siden vi la oss tidlig våkna vi tidlig og lista oss ut av oppkjørselen til Lise og Roar i 6 tiden på morran. Vi var gira og gleda oss til mange timer klemt sammen i forsetet til Mazdaman.

Planen var å ta turen innom Nimbin igjen, hippiebyen vi ble forelska i på roadtripen i vinter. Nimbin ligger 2,5 time fra Brisbane, lengre sør og inn i landet. For de av dere som enda ikke har oppdaga at det er kart tilgjengelig på denne flotte siden kan finne ut av det nuh! Og der kan dere se hvor Nimbin ligger. ahhh, snedig teknonlogi....!!

Uansett så kom vi frem, etter litt mer mekking og en kjip telefon til RACV som er veiassistansen vi er medlem av. De kunne ikke finne oss i systemet, og jeg hadde heller ikke tatt med beviset...kjipern. Nok er gang var Henrik redningens mann og fiksa opp i feilene til Mazdaman.

Gjensynet var Nimbin var akkurat slik vi trodde. Sol og deilig stemning! Vi møtte igjen venner fra sist, neon nye venner, shoppa, spiste deilig lønsj, bada og ville bare bli i dagevis. Fikk sjekka ut litt muligheter for å bosette seg i hippie samfunn oppe i fjellene. Tenk, de tilbyr tom. Steiner skole! Fytterakkern så fristende og bli fulltidshippie i Nimbin fjellene! dyrke egne grønnsaker, bo i buss og batikkfarge alle klær på fulltid.

All good things come to an end og etter noen timer måtte vi slukøret sette oss bak Madaman igjen og trille videre sørover. Etter mange, varme, klamme, svette, tålmodighetstestende timer så vi sola gå ned og da parkerte vi i Coffs Harbour.

Coffs er en typisk Aussie ferieby med motell og strand. Vi lagde middag og la oss tidlig igjen. Våka seff tidlig og hadde brekky on the beach. Helt alene! Fikk bada litt også, men det var sterk strøm så Gullis var litt skeptisk. det minna ganske mye om Skagen i Danmark egentlig.


Storbyen Sydney

2008-10-29 to 2008-10-31

Etter akk så mange nye timer i bil, ankom vi Sydney og regnhelvete.

Parkerte Mazdaman i en svindyr nasjonalpark ca 14 km fra sentrum og var egntlig bare inni bilen hele kvelden. Vi voksne skjønte at vi gjorde lurt i å drikke litt vin for vi hadde litt nedtur pga. været og prisnivået. Vi ville jo så mye heller ha strand, sol og sommer!

Men nasjonalparken hadde mange fine fugler og noen dyr, som possum. Og regn, regn og regn. Litt mugne var vi dagen etter også, for da skulle vi på seight seing, men hadde ikke regntøy. Etter litt natrulig morgenloking satt vi på vei inn til byen og Operahuset, Botanical Garden, fergetur til Manly og storbygreier.

Solen titta frem etterhvert, Aurora var stort sett en drittunge hele dagen, men alle var enige om at det hadde vært en slitsom, men hyggelig dag okke som.


Eeeeeeeden

2008-10-31 to 2008-11-01

To netter i Sydney var nok og nok en gang satte vi stumpen i bilen og snuta sørover. Vi hadde bestemt oss for å ta kjappeste veien hjem på Hume Highway, det ville bare ta 14 timer. Etter litt rot ut av storbyen og inn på en annen Highway så vi at det var godvær i sikte og ombestemte oss. Kystveien skulle kjøres.

Mange timer i bil og mange festlige stedsnavn er det jo i dette landet. Wagga Wagga, Jerrabattculla, Congo, Potato Point, Bimbiebimbi, Lilli Pilli og Yatte Yattah er stedsnavn som gjør det litt morsommere å passere et landsens sted.De er også glade i å føya på et Heads i stedsnavn, slik som Noosa Heads, Tuross Heads, Twin Heads og Morya Heads.

Ulladulla var definitivt et sted vi syns det var passelig å ta en lunsjdukkert så her stoppa vi. Det blåste litt, men vi fikk duppa kroppen og mata skrotten.

Vi kom frem til Eden mens det enda var lyst og for et vakkert sted! Skikkelig grønt og landlig, med en koselig campingplass med mye plass. Helgen vi kom var det Whale Festival, hvalene som er på vei tilbake til Antarktis kan man få øye på og det feires med brask og bram. Derfor fikk vi med oss en fabelaktig parade lørdag morgen. Hele byen hadde samla seg for å se på veteranbiler, lastebiler(?), utkledde voksne og barn og store teddybjørner. Aurora fikk seg raskt noen venner både på campingen og under paraden, og vi voksne drakk kaffe og spiste en vond muffins mens vi konstanterte at det var lite pene mennesker i ellers vakre Eden.


Melbourne Cup

2008-11-04

Australia er visstnok det landet i verden med flest public holidays (offentlige fridager). En av disse fridagene er Cupday, som er Melbourne Cup. Det er et hesteveddeløp. Rare greier. Hele poenget er egentlig å ta en fest. Damene styler seg popp med hatt og flotte kjoler, mennene har dress og man betaler 150 dollar (ca. 500 NOK) for å komme inn på veddeløpsbanen. Kan vel egentlig minne litt om Norsk Derby, bare at ikke hele byen står stille.

For de som ikke har lyst til å betale så mye penger, men pynte seg med hatt kan gjøre det fordet. Bare ta turen på puben. Det gjorde vi.

Tidligere på dagen var vi på bursdagsfeiring hos Dot som ble 71 år. Henrik og Aurora hadde malt nydelig kort og Henrik hadde bakt eplekake. Jeg hadde bare sovet. Aurora underholdt med sang og dans, og Trish, Henrik og jeg drakk mussrende vin.

Etterpå dro Aurora i lekeparken med Hilde Lie og resterende Skåres dro på en lokal pub og drakk vin med noen andre.


Besten og Marmor in da hause

2008-11-18 to 2008-11-24

Endelig kom Besten og Marmor på besøk! Planlagt i månedsvis og nedtellinga har ikke vært så lett for Aurora. De skal være her i en måned, og besøk til Sydney og Tasmania er også planlagt.

De har kjapt og godt infiltrert seg i dagliglivet vårt, få timer etter ankomst var de med i svømmhallen for å se på Gullis gjøre seg til.

Skal legge ut bilder så ser dere hva vi har gjort, men kan nevne bytur, parktur, Toy Library og storytelling, lekeplasser og grilling. Det har faktisk stort sett bare vært drittvær så lenge de har vært her, det er jo kjipern.


Tassie go go

2008-11-25 to 2008-11-29

Her til lands forkorter de mange lange ord. Breakfast blir kjapt til brekky, barbeque til barbie. Tasmania, øya som ligger enda lengre sør for oss kalles bare Tassie. Det er jo litt festlig.

Anne Karine og Torgils tok oss med til denen vakre øya. Grethe Holthe spurte "hva pokker skal dere dit for?" og det skal jeg svare for. Øya er fantastisk vakker, frodig og grønn. Masse skog, villmark, strender og vakre landskap. Det er mange gårder som driver med lokal produksjon som vingårder, bærfarmer og ysterier. Så man kan kjøre rundt, kikke ut av vindu og stoppe og smake og spise. Temperaturen er ganske så kald, ligger ca. 5 grader under Melbs og lufta er friskere enn her i Melbourne. Kanskje litt likt Norge. Vi bodde rundt på ulike campingplasser, i hytter av ulik utstyr og sjarmfaktor.

Første natta var vi i Port Arthur,  der de sendte de slemmeste kjeltringene før i tiden. Her har de omgjort fengselet til museum, men det droppa vi. Vi hang rundt på stranda og i skogen, kikka på dyr og fugler.

Dag nr. 2 kjørte vi nordover Freycinet. Her gikk vi en tur over fjellet til en fabelaktig strand som heter Wineglass Bay. 6 km bratt opp fjellet og ned til stranda. Aurora var kjempeflink og gikk hele første etappen, jeg bar henne på ryggen oppover igjen og så spratt hun nedover igjen. Sprek litta fjellgeit hun der. Må slekte på noen spreke folk.  Henrik var kjekkas og bada til tross for 12 grader i vannet, og sur, sur vind. Vi møtte en wallabie før vi spratt opp over skråninga igjen.

Dag 3 farta vi sør igjen, til en liten øy som heter Bruny Island. Denne øya er kjent for Fairy pingviner, slik de vi tidligere har sett på Philip Island. Torgils holdt seg inne, men vi andre kjørte gansk elangt for å se på disse pingvinene komme opp fra vannet ved solnedgang. Selvsagt begynte det å regne og vi hadde ikke med noe regntøy. Vi så bare to pingviner på stranda, men da vi kjørte hjem igjen møtte vi fire til som venta på å komme over veien. Jeg er jo ikke den som syns dyr er så nusselige, men disse små pingvinene som er 30 cm. høye er faktisk veldig søte.

Dag 4. bare det hjemover igjen. Men vi fikk smakt og kjøpt herligdeilig ost fra et ysteri og gått en tur langs havna i Hobart. Her traff vi Bjørn fra Lillehammer som jobba frivillig på en fin brigantin som lå til kais.

Vil gjerne tilbake til Tasmania. Tida hadde på mange måter stått litt stille der. Det sies at de ligger 15, 20 år etter fastlandet. Det kan jeg være enig i. Hadde lite dekning på mobilen, lite utvalg i butikker og en slækk, bonds steming overalt. Skjønner du litt mer nå muttern, hvorfor vi skulle til Tasmania?

 


Great Ocean Road

2008-12-03 to 2008-12-04

Great Ocean Road sies å være Australias vakreste veistrekning, og går fra Geelong (1,5 ti fra Melbourne) til grensen til South Australia. Veien går som du kanskje har gjettet, langs sjøen og det åpenbarer seg mange spektakulære syn.

Etter noe uenigheter om hvorvidt vi skulle fylle opp Mazdaman og campe, eller leie bil og bo på hytte falt valget på det siste. Torgils og jeg fikk vilja vår. Vi hadde to dager og en overnatting til rådighet, dro etter jeg hadde stått opp fra nattevakt tirsdag. været var selvsagt ganske dritt, med regn og dur vind. Vi kjørte i omtrent 4 timer og slo leir for natta i Apollo Bay. En ganske rånete liten strandby med flere take away mat sjapper. Vi bodde dog i en skikkelig luksusleilighet, med bobblemad, peis, balkong og oppvaskmaskin. Ikke akkurat campingtilstander nei. Boblebadet var helt knall, og vi bada alle sammen. Nei, ikke samtidig men på tur.

Dagen etter kjørte vi enda mer, til de 12 apostler som er det mest fotograferte stedet i Australia. Se på bildene så skjønner dere kanskje hvorfor!

Igjen har vi hatt en fin tur, men det ble litt vel mye kjøring på liten tid. Jeg kjørte også en god streking siste dagen, kjørte faktisk helt inn til Melbourne sentrum og uttafor døra vår uten å kræsje.


Leeenge siden bloggoppdatering

2008-12-14 to 2009-02-04

3 måneder siden siste oppdatering er jo skrekkelig. Men disse 3 månedene har vi hatt masse besøk og da er det ikke alltid like lett å nerde seg bort på computeren. Det er utrolig mye som har skjedd de siste sommermånedene, men jeg velger heller å legge ut en del bilder og skrive litt under de istedet.

Noen highihgts;

 


Helt sinnsyke unntakstilstander

2009-02-08

Det virker som om nyhetene om det vannvittige været og skogbrannene som har herjet her i det siste har nådd Norge. Tenkte jeg skulle skrive litt om det fordi det er så ufattelig tragisk.

For 2 uker siden hadde vi hetebølge med flere dager over 40 grader. Det var ganske så ille, lite man kunne gjøre uten aircondition i heimen. Vi endte opp med å spise på restauranter og dra på camping på stranda. Det gikk greit. Forige uke ble det meldt i god tid om at lørdag 7. skulle det bli 44 grader. Klok av skade dro vi derfor nedover mot strandcamp igjen fredag kveld og planen var å hodel seg i nærheten av vannet hele lørdagen. Men vi var ikke forberedt på stekt vind. Det var 80 km vind og for dere som ikke skjønner noe av slikt kan jeg si at vinden var sterk. Så sterk at det var kjempebølgete og sanda blåste som nåler på huden. Dette i tillegg til en saiko varme gjorde det uuhtholdelig å være på stranda.

På vei inn til byen igjen holder bilen til Hilde på å koke over. Aurora er sutrete og har kasta opp. Vi voksne holder på å klikke fullstendig. Det er 46 grader. I bilen til Hilde er det 55 grader. Mazdaman er sikkert ikke bedre, men han er ikke utstyrt med fancy temperaturmåler  Vi rømmer derfor inn på et kjøpesenter. Det har resten av befolkningen også gjor så det tar gode 3 kvarter å finne parkeringsplass.

Uansett, vi overlever dager med å henge rundt på kjøpesenteret som skikkelige byvankere. Sitter og dasser på en sushirestaurant og nyter aircon. Henrik fikk faktisk shoppa litt også. Vi dro hjem da senteret stengte klokka 6, da hadde jeg blitt dårlig og trodde jeg skulle kaste opp i bilen.

Vel hjemme ser vi nyheter og skjønner at det har vært utrolige branner utenfor byen. Stor skogbrannfare har det vært meldt hele sommeren, men ekstra fokus nå før denne lørdagen. Kontinetet er så latterlig tørt at tom. en sigarettstump kan medføre brann. Vinden har gjort at det har spredd seg kjempefort. Lørdag kveld er det meldt om 40 branner og like mange døde. Brannene har herjet i utkantstrøk, 100 km nordøst for Melbourne.

Mange bondegårder med dyr er jevnet med jorden. Brannene har spredd seg kjempefort, brannmenn har ikke klart å kjempe mot flammene. Familier har prøvd å rømme i bilene siden mens flammene har tatt ak i dem. I går kveld var det meldt 92 døde og i dag leser jeg på nett at tallet er oppe i 102. 750 hjem er jevnet med jorden. Utallige personer på intensiv care på sykehus. På Alfred sykehus har de gått tom for morfin. Det er rett og slett bare ufattelig tragisk. Det mest tragiske er at brannene er påsatt.


Aurora 4 år

2009-03-31

2009 så langt har vært laber på blogfronten. Mange unnskyldinger har jeg på det, men det viktigste er vel at livet vi lever nå er så dagligdags at det går i glemmeboka at det kan oppleves som opplevelsesrikt for andre. Og så gikk digitalkameraet føyken.....men nå har vi kjøpt nytt. Takket være mange rause gaver til min 32 års dag. Takk for det!

Det mest begivenhetsrike i det siste har vært Gullbjørns 4 års dag. Jeg refererer litt her og i neste post skirver jeg om festen. Aurora har vært gira på bursdag i ca. 16 uker og kunne nesten ikke vente til selveste dagen. Som seg hør og bør hadde vi gaveåpning på morgenen, men dårlig med kaker. Bursdagsjenta hadde bestilt iskrem som hun digger mest, jeg kjøpte også noen markengsfigurer hun har sikla på hver gang vi har gått forbi et bakeri. De var festlige å se på, men ikke så gode.

Videre på dagen var vi på balleri. Jeg fikk lov itl å sitte inne i salen og se på, men ikke ta bilder. Det var moro å se 4 pringen ta plie og flekse og pointe. Hun er selvsagt kjempeflink. Etterpå dro vi på en kafe i nørheten av balettskolen og spiste kake, mens Aurora lekte med en jente som heter Charlie som hun danser med. Vi var og møtte venninna Caitlin på bibilioteket og resten av dagen gikk med til å se film og gjøre lite. Jo, vi hadde dim sims itl middag for det bestilte Aurora. For dere som er ukjent med Dim Sims er det asiatiske småretter, for det meste hadde vi innbakte pastaputer med svin og spinat og etellerannet.


Birthday party!

2009-04-04

We had Aurora`s  party in a nearby park we often hang out in. The day before the party the weather was crazy; thunder, raind and lightning. So we had some nerves sisnce we had no Plan B if the weather was to bad. We did not have to postpone as the day were sunny, Yeah!

The theme of the party was of course Princess and most of the guests were dressed up in their princess outfits. Henrik and I thought Aurora would wear her new Cinderella outfit, but she preferred a Toy Library dress. Oh well. Even Aunty Hilde came as a fairy princess!

14 sweet kids and 3 babies with their families came and made the party fabolous! Lovely Lizzie brought her face paint kit and became the Favourite Mum of all (I`m soo jealous of her skills!)

Time travelled and some of the guests had to leave before we got the games started. I did to much talking I guess. We tried to dance Musical statues, but the birthday girl started crying when she was out, so we pulled the rope instead. It was the best Tug of War ever! I ended up on my bum. The Fishing pond was also a sucsess. Most of the kids gor lolly bags, but some got a beer and some rubbish as well. Tim was lucky and got baby Sol when he was fishing. 

Thank you to all that came and made the party awesome! And thanks Hilde for the great pictures!


Easter in Melbourne

2009-04-10 to 2009-04-14

This Easter we were suppose to go camping for the last time with Mazdaman. But Aurora came up with a cold and we were to late booking a caravan park. Since I`m up peeing 3,4 times a night camping in the wild is not the best option then. So we stayed home and had some lazy days.

Both Henrik and I was off work from Friday to Monday so we did pretty much sleep in, eat, eat and eat. We also painted Easter eggs and had an Easter egg hunt. The Easter egg situation in Oz is slightly different from Norway. The Easter bunny here lays out many chocolate eggs all over the house, instead of one big egg filled with lollies for each person. I guess this is beacuse lollies in Oz taste shit compared to the Norwegian treats. Anyway, Aurora found 34 eggs all together! Both inside the flat and in Dot`s garden. We managed to eat almost 25 of the eggs during the same day......

We also acted like tourist in Melbourne;  went on bike rides in the city, had lunch in Chinatown, crashed a Christianity Festival, went swimming at a water world, attended the Stand up comedy festival (good fun!), went to the park and of course, like true Ozzys: we had a barbeque!


MongoKombo

2009-04-30

Since we got to this strange, but yet familiar continent on the other side of the world we have got to know weird cominations of shops. We have talked a long time about publishing some of these combos on this we site and since we are leaving soon, it;s about time. For you Ozzy`s that`s reading this; sorry of you can`t see the homour, but we will never, ever laugh of the Footy show either.

MongoKombo could easily be translated to RetardCombo

1. Bottle Shop with picture development, ticket sales to shows, tourist excursions and metlink (best one ever, right by our street)

2. Post Office and Dry Cleaner

3. Pharmacy and picture development

4. Hard ware store and nursery (plante og froe salg)

5. Newsagent and stationary

6. If you need Right Copy Documentation you can choose to go to


All good things come to an end

2009-05-01 to 2009-05-07

It`s really, really sad and a little bit uplifting to think about that we are leaving Oz in three weeks time. Sad because this is our life now; our friends, our routines, our small talk with everyone and our swimming pool, network and neighboor hood.

A bit uplifting because winter is approaching and the weather is grim from time to time. Unlike Scandinavia were we insolate houses, here it`s ofter colder in out flat than outside. More than one time it has happened that we dress up to good just to realise when we get out that it`s not as bad.

These days a typical for ending of an adventure: I`m finishing off my master essay with days at the library. I`m crying when I get presents at work and know I have to end relationships I`ve made with special and fantastic ladies.

We trying to donate and sell our stuff and not to mention Mazdaman. We`ve teminated out lease, our gas and our electricity accounts. We`ve announced a garage sale and are trying to enjoy out last days, the neighboor hood and the city and the friends we`ve made.

I`m getting more and more emotional as I write and of course my condition plays a part, but would like to underline how incredible lucky we`ve been to have had this journey. We have also tons to look forward to, so noo worries!


Busy, busy party week end

2009-05-16 to 2009-05-18

Happy birthday Henrik and Happy Norway day!

We had a great, but very busy party week end this week end. Most of our week ends are party week ends, but this was a big one. Saturday morning Aurora and I sneaked out to get Henrik cake and croissant. We woke him with presents, candles ans singing. The lucky bastard got Aurora art of course, a fabolous wolfe t-shirt, new sunnies and a shirt. After some family hang out in bed Aurora and I went to another party, her friend Maya turned 4 and had invited to a party at a play centre in another suburb. After some play and some cake we took in to CBD were we had a posh lunch with Joel and Caz and Hildy and Tony. And more cake, and drinks for those who drink more than tea to their cakes.

Henrik had to work on his birthday and therefore the celebration on the 16th. 17th of May is the Norwegian constitution day and like last year we headed to the Swedish Church for a celebration. We skipped the church service, but participated in the parade, the games and of course the cakes. Djeeezuuus I`ve had my share of cake for decades, I feel like I`m on a sugar diet. We met Kajsa and Tamika with family, Marte and Femke and Hildy and Rakel as well.

Not many Australians know about Norway day (what a shock!), but most Ozzy knew that Norway won the Eurovision. So I guess they thought we all flagged and cheered because of Alexander Rybak. They show the Eurovision show at 8 pm the following Sunday down here, but no fun to watch it when you know who wins....true?

After that jubalong it was time for Hilde Lie`s birthday celebration at a Chapel street restaurant were we had.....yes more cake. And fruit. And drinks.

A great break from packing-and-leaving-the-flat work that takes time and is really boring. What ridicolous amounts og junk we`ve got during our stay. Embarrasing! And Mazdaman has got a new owner: French Vin wil take him on other adventures. It is really sad to see him go......


Skydiving Nagambi

2009-05-21 to 2009-05-25

I (Henrik) have been dreaming of skydiving for a long time. Specially after I did a great bungy jump in south Africa a few years ago. I had a quiet long freefall, which I enjoyed, and ever since I have been thinking of a longer freefall from a plane. Since I most often think about doing stuff instead of actually do stuff it took me more than a year in Australia before I started to look for opportunities. First I thought about a tandem skydive but when I found a site where they offered a single first jump I changed my mind.

Skydive Nagambi. AFF(accelerated freefall ) course, your quickest way into skydiving. Jump from 14000 feet with a up to 50 seconds freefall (assisted by two instructors). Fly and land single handed. It sounded like a great andrenaline rush. I tried to make reservations for two different week ends but the classes were both full. One night we had aunty Hilde and Ton over for dinner we started to discuss it. Ton got excited and we agreed to, if possible, do a course together. We made a new reservation and (because of Ton’s good luck, I guess) got a positive response this time.


Friday night, the 21st of May, Ton and I got off the train in Nagambi. It was cold, dark and there was nothing to see apart from street lights far away. Suddenly I understood why the guy on the phone from the skydiving centre laughted (and said: “not really”) when I asked about public transport. At least we had a couple of emergency beers in the bag . Just like Christian people we followed the light and reached the stripe, or town, of Nagambi. The stripe was equipped after traditional ozzy-small-town standards. Bars, fish and chips, two bottle shops and a real estate agent. We had everything we needed.


Since the only available taxi could come and pick us up in 1.5 hours, the soonest, we went to the bar to wait. There were five people in the bar and three of them were skydivers. An hour later we arrived the skydiving centre. We had a couple of beers in the bar and unsuccessfully tried to establish contact with some of the veterans. Obviously they didn’t waste time talking to recruits. We quickly gave up and hit the bunkhouse for a freezing cold nights sleep.


Next morning we got up at seven, got breakfast from a food van, and were ready for a day of theory lessons. Ton turned out to be great student and got it all the first time. I struggled with the language, new terms and to be completely honest, my slow brain. Repeat, repeat, repeat, forget. We had some kind of an exam in the end of the day, control questions. I completed just half an hour after the rest of the class. At the same time as Michael, a chemical toasted guy accompanied by his mum (probably trying to keep her son off the drugs). Luckily I am a good labour worker, haha.


We went to town for dinner with some of the other recruits. Apart from Michael (who realized it was madness of him to jump out of a plane on his own after such a short intro) we all expected to jump the day after and we went early to bed after a few drinks.


Up at seven again and ready. A quick repetition of what we learnt the day before and…..sit down and wait for further notice. The wind just didn’t want to go away. We were told that they wouldn’t let us (recruits) jump in winds over 15m/s. Unfortunately the wind just increased and at lunch time they told us that it wouldn’t happen today, but we could come back up and do it when ever we wanted to. We were devastated . Ton signed up for the next weekend (29-31 May) but since it would be to close to our Ozzy-departure (1st of June) I signed up for Tuesday the 26th.

 I was lucky and hitched with Al (from the course) from Melbourne to Nagambi early Tuesday morning. The weather was nice and almost no wind. When we got up to the skydiving centre at seven o’clock we were told that they started one hour later in the weekdays. Well, we knew how to wait and used the time to repeat the theory. Check in, check out, horizon, up, down, ARCH!! (that’s how you jump out of a plane the first time).

We were four beginners that day, it was Alistair, the Indian guy, the stuntman and I (I am not so good with names either). I jumped as number four.
It was strange to take off in that little plane and think that the plane was going to land without me still on board. I looked out and tried to imagine how it would be to jump from this height or this height or even this height. The instructors looked excited and I tried to be cool and to smile, it was challenging. The yellow lamp was turned on, three minutes, did I remember what I had learnt? Green light, the hatch was opened, the experienced guys who were first in line were suddenly gone, my turn. I got to the opening, put my feet right, one instructor on the outside of the plane on my left side, one instructor inside the plane on my right side. Check in, okay, check out, okay, look at the horizon, move up a little, move down a little and JUMP!! (arch)

My brain stopped working for a while. The left side instructor shook me and I tried to arch harder ( a stable body position when freefalling ). Then he grabbed my hand a lead it back to feel the monkey fist (the pilot chute release). Then I got back in focus and the rest of the freefall and exercise went easy. I pulled at about 5000 feet after confirmation from both sides. It felt like an immediate full stop in the air which is close to the reality. I checked that the chute looked good and worked well and had a beautiful flight down to the base where I made a perfect landing.
Then I went straight to the office with my Visa card and paid for stage two, the second jump. Two hours later I did the second jump which was a bit more controlled and even better than the first.


Leaving Melbourne

2009-05-26 to 2009-05-31

As a good old cliche, it's terrible to say goodbye when you're had a great time. But all good things come to an end, as well for our Aussie adventure.

We had been great organising all stuff we had to organise, such as moving out, selling stuff, handing in final paper, leaving jobs, leaving kiny etc. But all the good organising in the world can't keep a pregnant lady away from worrying, stressing and crying. So I did.

Not a big deal, just my hormones playing up. We've had a wonderful time her i Australia, made some great friends and experienced tons of valuable lessons. Of course, the masters degree was the main reason we came, but the outcome of our stay has been more on the personal level. For all three of us as individs and as a family. Life here has been hard some times, but as well very easy going so it's hard to imagine a life back home in Norway again.

Aurora has been incredible good these last weeks regarding packing up and leaving. All her toys has been donated with a smile and she has taken farewell with friends with an even bigger smile. "I will come back to Australia some day" has been her standard frase. I'm not sure if she really comprehends what's she's going through, but I guess she's just unbelivable mature and clever.

The last weeks in Melbourne was used ot good byes and farewells, and a little bit of seight seing as well. Aurora really wanted ot take the big Ferris Wheel at Birrung Marr and the pussy I am have made excuses every time. But I finally went and as the pictures show I'm scared as hell. (And for all the other pictures featuring the lovely pregnant lady; I'm sorry to say at this stage in my adult life I have never been more sober and I've never looked more like a drugged up junkie. It has to bee the hormones again)

As the real party people we are, our last day in Melbs we attended two parties! First Ava (Aurora's ballet friend) 4 years old party with Fairy Twinkle Toes and then a dinner party with our dear Aunty Hildy, Tone, Joel and Caz.

To all out Ozzy friends: we love you and hope to see you again some time - either in Oz or somewhere else in the world. Norway can be a good option as well!


Relax and unwind in Kuala Lumpur

2009-06-01 to 2009-06-03

Finally the morning was there. Departure!

A last hard good bye was made to our dear neighbour friends Jim and Dot. Off we went to a 8 hour low budget flight to Kuala Lumpur. No movies on board made it a bit hard, but Aurora was good. We read a lot and she listened to her audiobooks on the Ipod. Air Asie was betetr than expected, just hard seats. so no excuses for flying cheap to Asia or Australia for anyone!

When we arrived in KUL we checked in on a 5 star hotel and just stayed there until we had to leave again after 2 nights. Lovely.

Henrik an I fell sick with a cold. Not the best thing in these swine flu days where the airports are more than willing to detain you if you cough or have a fever.


Arriving in Bali

2009-06-03 to 2009-06-04

After some relaxing nights at the five star luxurious mansion in Kuala Lumpur we had to move all our luggage to Bali. Bali is number one holiday destination for Australians and we got dead cheap tickets here through Air Asia. The duration is only 3 hours from KUL, Aurora slept the whole way so it was easy.

Arriving at Denpasar airport we had to line up for visa and immigration. That took another 2 hours. Enough complaining, we were now at a tropical paradise!

Henrik had booked accommodation for us months ago. A very basic hotel at Sanur beach. A room with fridge, bathroom and extra bed, pool and breakfast included. As well airport pick up. Everything for 26$ a night. When I read the Lonely Planet guide before we arrived the similar description suited a hotel named Ananda. I asked Henrik if this was our place and after some consideration he decided that it was. When we got out to the heat at the airport we tried to find our driver from Ananda resort. I have to tell you that I have a childish wish of being met at the airport of a stranger holding a sign saying “Karianne Skare” so I was really looking forward to this moment.

No one there.

We searched for a while, Aurora and Henrik also went around shouing: Ananda, Ananda! Still no one.

So Henrik went to make a phone call to the place and asked where the pick up was. They told hum that they had no pick up service, we had to take a taxi there. Well, a little bit odd – but we are in Asia.

So we got a cab and after a while we also found the hotel. Asian drivers often claims they know your destination and they end up driving around asking everyone they meet. The place was not exactly friendly or welcoming. The manager said he never received any booking from us, but we were lucky he said, he had a spare room. The hotel and the room was ok, very dark and old fashion – but Hey it’s 26

$ a night. The smell in the room was not ok, it smelled sour and old, wet socks. No toilet paper and no towels.

Henrik went out to find an internet place to get the confirmation voucher, Aurora found a friend to play with and I wanted to relax a bit and laid down. But, I did not unpack or touch anything ‘cause I was not sure if we were to stay at this place. After half an hour Henrik came back, a little bit embarrassed and full of laughter. We were at the wrong place!

“Our” hotel was at the other end of the beach and had the very similar name Cemawang Beach Hotel. He had spoken to them and they were waiting. Oooops. Well, well.

The unfriendly manager at Ananda did at least help us with our luggage. He wanted of course some money for the hour we had stayed at his place. Henrik gave him 2$.

So, in the early evening we arrived at Cemawang Beach Hotel. It is basic, but clean. WeÂ’ve got toilet paper and fresh towels every day. The pool is not the biggest or the cleanest in the world, but itÂ’s close to our room and no one else is using it (wonder why). WeÂ’ve got AC, wireless and the beach is near by.

Aurora even has her own bed!


Sanur Beach

2009-06-04 to 2009-06-07


The most popular beach destinations in Bali are Kuta, Legian and Seminyak beaches. Sanur is a good runner up I guess and it’s a typical beach village. Heaps of restaurants with western food, small shops that all sell the same souvenir shit and a beach front where the local ladies hassle you about a massage, a manicure or “have a look in my shop” (and the shop is a table with sunglasses and sarongs).


We chose this beach as the sea was shallow here due to a reef, so it was great for kids. Too bad few other families have noticed the same. It’s a great relief that it’s not many tourists here at the moment, but we had expected some other families with kids.
It makes the beach life so much easier.

But Aurora has befriended some local kids and plays well with them without any language barrier. It’s funny that she automatically talks English to them even though they don’t answer her. Some times she get’s annoyed and yells “Hey, listen – you have to listen!” and they just keep smiling and laughing.


We have had a day trip in the area where we visited an orchid garden that was just amazing. Thousands of beautiful orchids everywhere! The same day we also visited Kuta, Legian and Seminyak and I was glad that we didn’t stay there. Those places were far busier and hassling than Sanur Beach, the locals selling skills are incredible annoying to our culture. I can’t blame them either, they are so poor and it is so many people trying to offer the same services and the same goods so to get the few rupiahs they get, they might as well hassle. Eventually someone will say yes to transport, massage or to have a look into the shop. Still, I don’t like to get rude to people when they want to sell me stuff or offer me a massage, but I guess that’s the only way to go if you stay here for a while.


Even though Sanur is a tourist area it is fascinating how beautiful this island is. It’s very green and full of flowers. Frangipani and hibiscus are everywhere. Hand carved and colorful architect details. Most of the people in Bali are Hindus so you see religious symbols such as small temples everywhere. Woman doing offerings are a peaceful and common sight everywhere. One time there was this woman doing offerings in the middle of the street and all the cars stopped and showed respect for the minutes it took.


Nusa Lembogan

2009-06-08 to 2009-06-09



Yes, we are in a tropical paradise and one of the activities both Henrik and I enjoy is diving. Due to the circumstances Henrik is the only one that can go diving at the moment, and that is handy according to the lack of babysitters we are travelling with this time.

Sanur Beach is not good for diving, but a small island called Nusa Lembogan is only 24 km from Sanur Beach and offer excellent diving and snorkeling. So, no question about it – we were ready for a boat trip. We were lucky to get on the boat as it left us standing on the shore. We came behind the others as we are slow (want to blame Aurora, but that would not be fair of me. It was me that had to pee for the 10th time that morning and it was just 9 am). The boat returned and we got onboard even the waves was scaringly high and I got wet to my waist. What an adventures start!

Nusa Lembogan is very quiet and relaxed. The locals survive on seaweed farming so the smell is very distinctive when you arrive. The harvest the seaweed at low tide (starts around 2 pm) and lays it out in the sun to dry. When it’s dried up, it’s crushed and is used as an emulsifying agent added to things like ice cream, diet products and make up. Look for carrageenan on the ingredient label (thanks to our Lonely planet guide), Jarle in Aapen Post is talking about carregeenan in his Litago act.

We stayed at a basic bungalow on the beach with other surfers and divers. Hernik signed up for diving the next morning and Aurora and I went on a snorkeling trip. She did so good to be her first trip! We saw magnificent underwater life, mostly fish. Aurora loved the rainbow fishes and all the mother and brother fishes (that means they swim in a steam). We had to rent a boat to get out to the snorkeling area as the beach is too shallow and Aurora was patience to stay in the boat for a while after she was done so I could do more snorkeling. Ahhhhh, I could have stayed there forever!

When we got home again we were quickly pulled back on earth again. Henrik was lying in the bed, white in his face and blue around his eyes, He had a diving accident! Going down his mask got squeezed to his face and he wasn’t able to equalize the pressure. It just got worse and he had to quit the dive after a couple of minutes. His right eye was then sucked out of his skull, leaving it blood red and paining. The two experienced divers he was diving with had never experienced this and could not figure out the reason for this. One thought it was caused by the design of the mask and the other claimed it had to be Henrik’s remains of a cold. Anyway, it looked terrible and he did not feel the best either.

So, there was nothing else to do than stay at the beach and have a fruit drink and some food and enjoy the lovely weather. Aurora got a new BFF so she was happy. A 5 year old teenager from Queensland with 100 Barbie dolls and a personality that made the mum in me shiver.

We also met an awesome couple from New Zealand and Singapore, currently living in Melbourne; Paul and Karleena. He’s a doctor and she’s an artist. We met them on the boat trip over to the island and kept bumping into them everywhere we went on the island. They travelled without their kids as their kids were at Uni, but Aurora got spoiled by Karleena getting ice cream and desserts when mummy and daddy said no and danced the night away (ok, it was only one song).

We left the tropical island paradise life after only two nights as we have our mansion at Sanur. We’re playing with the though of checking out in Sanur and going back to Lembongan for our last days, but all our luggage is nightmare. And we are heading for Ubud as well. Though decisions to me made……it’s a real hard life………


Rio and Ubud

2009-06-12 to 2009-06-13

Anne and Allan, our friends from Norway, told us about contacting their friend Rio when we got to Bali. Rio is a guide and driver and could take us places we wanted to go. So, when we decided to go to the cultural capitol of Bali, Ubud, we called Rio. Ubud is a popular tourist spot in the mountains, about an hour drive from Sanur. Rio showed up at time,7.30 am, and was waiting for us in the reception. He laughed when he saw us and continued to laugh the whole time we were together. First we headed for the village Ulunbatu to see a traditional Hindu dance show, Barong. Our professor Mr. Anthropologist at the hotel recommended the show to us, and it sounded traditional and interesting.


We arrived early and thought we would be one of the few of audience there but five minutes before start most seats were taken. We got a leaflet about the content, but it was not easy to follow the action. There was something about a tiger, a monkey, some servants, the prime minister, and some good and some bad spirits. Suddenly they got transformed into something else, like a witch. They all had colorful and fascinating costumes and danced and talked in their native language. It was very strange and a bit interesting. Daddy was happy with a cold Bintang.


After this we went to see an open (for tourists) traditional community, a group of old houses that shows how village people in Bali live. Rio laughed and told us about some of the traditions and how we could find out how many families a community consists of (for those that don’t know this – just count the kitchens. One kitchen – one family etc). They certainly got a lot of traditions and rules to follow and not much space for individual opinions.


Our next stop was the monkey forest in Ubud. This is a monkey sanctuary with about 200 monkeys living in a graveyard or something. Obviously we (the tourists) could buy bananas at the entrance to feed the monkeys, but Rio laughed and advised us not to as the monkeys would get persistent and come really close. Aurora got some bananas from an Australian couple and got to feed them anyway, something she loved and hated at the same time. The monkeys were a bit scary and they came very close- cheeky fellows. One of the monkeys made a not so very nice greeting to Aurora, he shat! Because of the constant flow of tourists they were very well fed and some of them didn’t even bother to eat the bananas.


Rio took us to one of the places he works, the luxury hotel Hanging Gardens. We pretended to be interested in staying there and got a tour of the hotel. What a magnificent place! Private villas in the jungle with their own pool, just peace and tranquility and 350USD a night. We felt a bit stupid wandering around there as the hotel is so out of our league. Anyway fun to see and visit. The most interesting part of the day was the next visit, to Rios own house (more like 350USD a year) and community. Here we met his family, his mother, father and daughter and other relatives. Rio has a daughter that is 4,5 years , but Aurora had just woken up from her nap and was a bit shy and not very interested in other kids. Very unfortunate.


He laughed and showed us his animals (pigs and dogs) and the different parts of the family community. They are not used to have money (in the bank or other places) so, to buy a new computer he told us that he had to sell four pigs. He had his own little office, as a part of his house, and we loved the fact that he also had a bed in the office. Too much work – have to rest. We also had a delicious lunch at a local diner. I think that meal was the best local food we’ve gotten this far in our Bali stay. Most of the local food we have had has been too tourist friendly with a lack of taste. We had mixed chicken with rice. Yuoomiii
The rest of the day was spent by the pool at our hotel in central Ubud. At night we went out to dinner with Rio, his wife and daughter. We tried to suggest a nice restaurant we found in Lonely Planet but of course a laughing Rio knew of something better. He picked us up and drove us to a beautiful restaurant in the middle of a rice field. Again we had traditional Balinese food that tasted great!


Next morning the Skares split up. Aurora and dad were signed up for a full day cycling tour and mum wanted a day in peace with a spa visit and a look around town. The pick up from the hotel was at 7.45. A minibus took us up in the mountain and our guide, Ring, talked non stop. He had a lot of interesting info and also a huge load of jokes to tell. Like; this is a holy tree and we are not allowed to touch it, if this tree grows in America they call it Hollywood. This is an old Balinese cow, now a day we use the Japanese cows, the Mitsubishi.
We stopped for breakfast at the Lake View restaurant. A very nice place with a stunning view of a volcano and the biggest lake in Bali. From here we vent a bit down again and visited a farm with a wide selection of fruit, coffee and tea. I (Henrik) got to taste the famous Lewak Coffee which is special because of the beans journey trough the Lewaks (a cat size animal) stomach (and ass) prior to the roasting. It was a good cup of coffee but not 60 USD a kilo good.

The cycling ( or braking since it was 95% downhill ) on pretty good shit bikes was fun. We stopped quite often to take photos and get some info and jokes from Ring. When we got down from the mountains and were about to use or legs a little bit we were informed about the very heavy last part of the journey (which was optional). We would have to ride uphill for almost ten minutes if we continued. Otherwise we could leave the bikes at get in the car. Since Aurora were a bit bored about the child seat and my gears didn't work properly (and I didn't have any tools in my backpack) we took the car. We followed the cyclists with the van and I made a joke about how serious this ride was (considering having a following car in case of a brake down). Just before the end two of the american ladies had to give it up and join us after they actually got warm (as they said). 

 

We had a lovely buffet lunch at a rice field restaurant in the end. All in all a great trip.




My (Kariannes) day was also a fantastic day on my own. I strolled the streets of Ubud, visiting several book shops and galleries. Ubud has a different buzz than other places in Bali, small streets with small, fancy boutiques. Oh, I so wished I has unlimited money and luggage space to buy art or souvenirs. I ended up with some books and a dress to Aurora. I had a visit to the modern art museum in Ubud and that was very interesting. The museum had two parts; one with old work and one with newer. All the work was details oriented, often colorful and religious. Amazing work! I visited a spa and treated myself to a foot massage and manicure. On top of it all I managed to read a book that day, a love story taking place in Ubud between an Ozzy lady and Bali and a local driver “Take me to paradise” by Jan Cornall. It was ok, I enjoy reading books taking place in the places I am while I travel. Really, I just enjoy reading books and love it when I have peace and quiet time to do it. The rest of the family got back at 5ish and it was great being together again.


Living the high life in Sigapore

2009-06-19 to 2009-06-23

Singapore is a strange and facinationg city, country and island.

Henrik's friend from Radich -Oyvind is living there at the moment, working for a Norwegian company. We were lucky to stay in one of his spare bedrooms and live under his wing for some days. Wow, what a flat! He lives on the 33th floor, has a big pool, a kids pool,a spa and a fitness centre. A spectacular view of the city, and of course a modern design. We felt like a royal family. Oyvind was also very kind and took us everywhere in the city,acting like a real tour guide. We ate incredible food, saw the city, went to a kids light/dance/acting performance,visited botanical gardens, and played in the pool.

Aurora's friend from kinder (Richmond Creche Kindergarden) Caitlin had just moved to Singapore with her family and they came and viasited us two times. It was great to see the little Princess again.And of course meet her parents and her new baby sister Teagan.

 

Next stop is Tioman Island in Malaysia, we're here at the moment but the internet connection is shitty so I don't think there will be any photo uploads for some time. But we are loving it and are really enjoying oursevles (if there's been any doubt about that)


Tioman Island

2009-06-24 to 2009-07-06

Tioman Islands is located on the south east side of Malaysia, just 5 hours by bus from Singapore. Two daily buses leaves from Singapore, 9 am and 10 am. Since we didn't book we got to the bus station 7.15 and didn't get tickets until the 9 am bus. The bus ride was surprisingly pleasant, comfy seats and enough space. We got to Mersing where we had to take a ferry to Tioman, and of course we just missed one ferry and had to wait 2.5 hours for the next one. No harm done, but when we finally got to Tioman it was dark we were tired and we of course we hadn't booked any accomodation.

So the search was about to begin. It meant to walk to every resport and guesthouse and ask for prices, availability and have a look at the rooms. The standard in Salang (one of the bigger villages in Tioman) is very basic. Air condition and hot water does not fit into ur budget, but at least we want it as clean as possible and three beds. There are not many places to stay in Salang, the village strip is about 2 km long and in total there are 6 resorts/guesthouses in different price ranges. After searching for some time we were exhousted and just decided to stay at the firt place we looked, just for one night. The bungalow had a fan, a double bed and a single bed. Not much sleep that night. What a shit hole. The room was dirty and damp, moisty as h......A room for rats.

The next day was sunny, the enery level was on top and we were a gang of happy cows when we got a cheap room at Ella's Place - three beds, bathroom, right at the beach, fan and even a hammock. It's a guest house where you get the feeling of staying with the family that lives there, their cats and kids (4 years and 2 years) Heaven!

Salang has a beautiful beach that runs through the whole village strip, most of the restaurants and resorts are located on the beach. It's beautiful for diving and snorkeling because of the crystal clear water and rich coral life. It's quiet and peaceful. A tyopical tourist destination, but copmpared to the Thai islands, this island is most visited by Malaysian and Singaporians.

The wild life is amazing and daily we see large lizards (1-2meters), frogs, monkeys, cats (of course, they are everywhere), bats, snails and flies. The fly sitiation is the only trouble in paradise. Mosquitos are one thing, but sand flies are terrible and eat you up when you are trying to relax at the beach.

Later the same week we met a sweedish family with two kids, Ester 5 years and Felix 2.5. The very next day an English family arrived with twins 4 years old. Did I mention that we liked it here?

Aurora has becomed a real teenager andmanages snorkeling like a princess. We went on a One day snorkeling trip and she did great. Amazed by all the underwater lief she saw. The best was a purple fish with pink lips. "Mum, it's got lip stick on!" she exclaimed.  We also swim to the floaty where she jumps and tries to do tricks when she jumps.

 

I wanted to uploads some of our fabolous photos, but these computers and internet connection are just to retarded. Will do when we get to Singapore again this week end. 2 B continued....


Entering Norway

2009-07-20 to 2009-10-21

And then we got home again.

It's now some weeks since we arrived, we have our own place again in Oslo and we are now 4 family members in the family. This diary note is just to end this travel blog, to say good bye for now. Hopefully it will not be too long before we are on the road again.....


Elli in da house!

2009-09-25 to 2009-11-03

Elliinor Andrea Skare was born on the 25th of September.

4080 grams and 49 cm.

 I have uploaded tons of pictures so you can look at the beauty herself.

 

This is our last diary note, and this site will soon be removed from the internet as I se no reason to pay the getjealous people more money now. We are still alive, let's keep in touch other ways. Please come visit us in our ice cave

 

Love from the Skare